Dette betyr ordene vi ofte bruker

Budsjett – det man BEREGNER at kommunen vil bruke av penger det neste året.

Økonomiplan – det man BEREGNER at kommunen vil bruke av penger de neste fire årene.

Regnskap - Det kommunen FAKTISK brukte av penger året før/tidligere år.

Investeringsbudsjett – Det kommunen planlegger å investere i.

Budsjettdrøftingsnotat - Kommunedirektørens vurderinger i forkant av at hans budsjettforslag legges frem. Legges frem for Kommunestyret slik at de kan komme med signaler før direktøren legger frem endelig budsjettforslag.

Kommunedirektørens budsjettforslag - Kommunedirektøren kommer hvert år med et FORSLAG til budsjett og økonomiplan. Direktøren kan bare foreslå fordi det er Kommunestyret som bestemmer. I desember samme år vedtar Kommunestyret endelig budsjett, og økonomiplan for de fire neste årene. Det er disse rammene administrasjonen og politikere skal holde seg innenfor når de jobber videre.

Kommunestyrets vedtak - Kommunedirektøren og administrasjonen kan bare forslå, men det er politikerne som bestemmer. Kommunestyret er kommunens øverste organ og det de vedtar/bestemmer er det administrasjonen skal gjøre.

Demografi – Kan også beskrives som befolkningslære. Beskriver hvor stor befolkning man har, kjønns- og aldersfordeling, hvor er de bosatt i kommunen, samt fruktbarhet, dødelighet, inn- og utflytting.

Befolkningsvekst – Summen av mennesker når man legger sammen antallet fødte, døde og inn- og utflytting. Her er formelen: Befolkningsvekst = (Fødte + Innflyttede) – (Døde + Utflyttede)

Netto og brutto – Netto beskriver det man har igjen etter alt er trukket fra, den faktiske summen man står igjen med. Brutto er den totale omsetningen før fradrag.

Interpellasjon - En interpellasjon er når en politiker stiller et viktig spørsmål til ordføreren. Spørsmålet handler ofte om noe viktig for samfunnet, som helse, skole eller økonomi. Forskjellen mellom en interpellasjon og et vanlig spørsmål er at det blir en større diskusjon etterpå. Andre politikere kan også bli med og snakke om saken. Målet er å få et grundig svar og kanskje få til en endring i politikken.

Økonomiske handlingsregler – Kommunestyret har vedtatt noen økonomiske kjøreregler for hvordan pengene i kommunen skal brukes og styres. Disse reglene skal hjelpe oss å ha god kontroll over økonomien – både nå og i fremtiden. Følger vi dem, unngår vi økonomiske problemer og har penger til både drift og utvikling. I Alta kommune har vi fire handlingsregler:

• Netto driftsresultat skal over tid være to prosent av brutto driftsinntekter.
• Disposisjonsfond skal over tid være minimum fem prosent av brutto driftsinntekter.
• Netto lånegjeld skal over tid ikke overstige 80 prosent av brutto driftsinntekter
• Egenkapitalfinansieringsgraden på investeringer skal over tid være 30 prosent av totale investeringskostnader.

Her er de fire handlingsreglene, forklart litt enklere:

• Vi skal gå med litt overskudd hvert år
  Kommunen skal ikke bruke opp alle pengene vi får inn – vi skal spare litt. Målet er at vi har 2 prosent overskudd sammenlignet med alle inntektene vi har til drift. Det gir oss litt rom til å tåle uforutsette utgifter.
• Vi skal ha penger i reserve
  Kommunen skal ha en "sparekonto" som vi kan bruke hvis det skjer noe uventet. Det kalles disposisjonsfond, og det skal til sammen være minst 5 prosent av inntektene våre. Da har vi noe å gå på i dårlige tider.
• Vi skal ikke ha for mye gjeld
  Kommunen låner penger til store prosjekter, men vi skal passe på at vi ikke låner mer enn 80 prosent av det vi får inn i inntekter. Det gjør at vi ikke havner i en situasjon der vi bare betaler renter og avdrag, og ikke har råd til andre ting.
• Vi skal bruke egne penger når vi investerer
  Når kommunen bygger noe nytt, som skole eller vei, skal vi ikke bare låne penger. Vi skal bruke litt av våre egne penger også – minst 30 prosent. Det viser at vi tar ansvar og bygger på en sunn økonomi.

Er det ord vi bruker ofte som du tenker vi burde forklart? Send inn ditt innspill nederst på siden

Kommunestyret i Alta består av 35 representanter/personer, som velges av innbyggerne i kommunen hvert fjerde år, og de som sitter der representerer ulike politiske partier.

Her kan du se hvem som sitter i kommunestyret nå

Ordføreren er den øverste politiske lederen i kommunen. Ordføreren blir valgt av kommunestyret og er den som leder møtene deres. Man kan si at ordføreren er "sjefen" for kommunestyret, men må fortsatt følge det flertallet bestemmer.

Det er kommunestyret som er det øverste organet. At kommunestyret er øverste organ betyr at de er de viktigste beslutningstakerne i kommunen. De bestemmer over alle de store sakene som handler om hvordan kommunen skal styres. Ingen i kommunen kan bestemme noe som er viktigere enn det kommunestyret vedtar. De kan bestemme over skoler, eldreomsorg, veier, bibliotek og mye mer – og de ansatte i kommunen må følge de vedtakene de gjør. Så enkelt sagt: Kommunestyret er "sjefen" i kommunen, og det de bestemmer, gjelder for alle som jobber der og bor der.

Kommunestyret bestemmer og kommunedirektøren er den personen som har fått i oppgave å passe på at jobben blir gjort. Kommunestyret er den som ansetter kommunedirektøren og er sjefen til hen. Så hvis kommunestyret for eksempel bestemmer at det skal bygges en ny skole, er det kommunedirektøren og administrasjonen som organiserer arbeidet, ansetter folk til prosjektet og sørger for at skolen blir ferdig.

Kommunedirektøren er altså ikke en politiker, men en administrativ leder – som en daglig leder i en stor bedrift. Han eller hun må følge de beslutningene som kommunestyret tar, og har ansvar for å styre det daglige arbeidet i kommunen.

Så hvis kommunen var en familie, kunne vi sagt at kommunestyret er foreldrene som tar beslutningene, kommunedirektøren er den som holder styr på hverdagen, og ordføreren er den som snakker på vegne av familien og sørger for at alle blir hørt.

Noen av formuleringene/forklaringene er utarbeidet av Chat GPT. Alt som er brukt her er kvalitetssikret før publisering

Er det ord vi bruker ofte som du tenker vi burde forklart?