Betaling for korttidsopphold over 60 døgn

Når du passerer 60 døgn i institusjon eller sykehjem i inneværende år, går vi over til å ta betalt på bakgrunn av din inntekt. 

Hvor mye skal du betale?
Satsen som bestemmer hvor mye du skal betale for korttidsopphold, settes hvert år av Helse- og omsorgsdepartementet. I 2025 er satsen 200 kroner per døgn. 

Når du har oppholdt deg mer enn 60 døgn i institusjon i løpet av ett kalenderår, skal du ikke lenger betale satsen. Da beregner vi hvor mye du skal betale, ut fra din inntekt. 

Med «institusjon» mener vi her sykehjem og sykehus. Vi regner altså med de dagene du har oppholdt deg i institusjon i og utenfor kommunen.

Skulle du senere samme år få vedtak om langtidsopphold, vil du ikke få en frimåned før du skal begynne å betale.

Hvordan skal du betale for oppholdet?

Du vil få månedlig faktura etterskuddsvis for oppholdet. Så lenge oppholdet ditt er definert som korttidsopphold starter ikke kommunen å trekke betalingen i dine trygdeytelser.

Merk at betalingsvedtaket du får fra kommunen angir den månedlige satsen du skal betale. Du skal betale etter inntekten din for den perioden du oppholder deg i institusjon, utover 60 døgn i løpet av ett år.

Dersom du har fått vedtak om at du heretter skal betale for eksempel 
15 000 kroner per måned for korttidsoppholdet, vil du bli fakturert slik: 

15 000 kroner/30 døgn = 500 kroner per døgn (for den tiden du har vært over 60 døgn på korttidsopphold hittil i år)

Hva skjer med betalingen for korttidsoppholdet ved overgang til nytt år?

Hvis du har hatt åpnet vedtak ved årsskiftet (uten stoppdato) fortsetter vedtaket du allerede har fått. Hvis du har hatt stoppdato vil du ved overgangen til nytt år starter en ny periode med 60 døgn hvor du betaler den statlige satsen, før du eventuelt går over til å betale etter inntekten din igjen.

Hvis du får vedtak om langtidsopphold

Hvis du har oppholdt deg i institusjon mer enn 60 døgn og allerede har begynt å betale etter egen inntekt, vil ikke betalingen per døgn endre seg selv om du får langtidsplass. Da vil beløpet kun endres dersom din personlige økonomi endres.

Er du imidlertid gift og har hjemmeboende ektefelle, vil NAV fjerne samordningen av din og din ektefelles pensjon når du får langtidsopphold. Dette vil medføre at vi i kommunen må beregne egenbetalingen din på nytt. 

Aktuelt regelverk:

Betaling for langtidsopphold

Her finner du utfyllende informasjon om betalingsvedtaket, vedtaket du har fått som sier hvor mye du skal betale for oppholdet ditt.

Vil du ha mer informasjon om hvilke opplysninger kommunen behøver for å regne ut din egenbetaling, kan du lese mer om dette på overskriften om personlig økonomi (under) 

Når du har fått langtidsplass ved et sykehjem eller aldershjem, vil du først få et brev med vedtak om plass fra kommunen. Du vil deretter få et brev med vedtak som sier hvor mye du skal betale for plassen.

Dette betalingsvedtaket vil inneholde informasjon om blant annet hvor mye du skal betale hver måned. Vedtaket vil også gi deg informasjon om at betalingen kan bli endret hvis din personlige økonomi endres.

Når skal du betale fra?
Du skal betale for oppholdet fra innflyttingsdato. Dersom du har oppholdt deg mindre enn 60 døgn i institusjon i inneværende år, får du én frimåned før du skal begynne å betale.

Fakturaer for helse og omsorg fra Alta kommune har cirka 4 ukers betalingsfrist. Når du skal betale for oppholdet i for eksempel august måned, sender vi ut faktura cirka 15. september. Denne fakturaen vil ha forfall cirka 19-20. oktober.

Med «institusjon» mener vi her sykehjem og sykehus. Vi regner altså med de dagene du har oppholdt deg i institusjon i og utenfor kommunen.

Hvordan skal du betale for oppholdet?
Du får informasjon om hvordan du skal betale i betalingsvedtaket fra kommunen.

Det vanlige er at vi sender faktura for første måned. Deretter går vi over til å trekke egenbetalingen i dine trygdeytelser fra Nav. 

Skal du for eksempel betale for langtidsoppholdet fra 10. august, vil det normalt være slik at vi sender deg faktura for perioden 10. til 31. august. Fra neste måned vil vi normalt begynne å trekke betalingen direkte fra din trygd.

Får du løpende inntekter fra flere enn Nav?
Har du i tillegg inntekter fra andre enn Nav, kan det hende at du vil motta en faktura på deler av betalingen din ved siden av det vi trekker fra trygden. Når dette skjer, er det fordi pensjonen fra Nav ikke er nok til å dekke hele betalingen. Vi anbefaler deg i slike tilfeller å tegne Avtalegiro-avtale med banken din, slik at betalingen blir trukket direkte fra konto.  

Når kommunen trekker egenbetalingen i trygden, er det inneværende måned du betaler for. Hvis vi må fakturere deler av betalingen din ved siden av, skjer dette på etterskudd. Det betyr at det er foregående måned du blir fakturert for.

Eksempel på egenbetaling hvor kommunen sender faktura i tillegg til trekket i trygd:

Knut får cirka 14 300 kroner utbetalt fra Nav hver måned. I tillegg har han en privat pensjon på 3 700 kroner (netto) per måned. Knut har derfor en nettoinntekt (etter forskuddstrekk) på 18 000 kroner per måned.

Betalingsvedtaket viser at han skal betale 14 500 kroner for sykehjemsoppholdet per måned. På grunn av Knuts inntekt ved siden av trygden fra Nav, må han betale mer enn trygden fra Nav dekker. Derfor vil Knut oppleve at han i tillegg får en faktura fra kommunen.

Hvor mye skal du betale?

Kort sagt skal du betale

  • 75 prosent av inntekten din opp til grunnbeløpet i folketrygden, minus et fribeløp som er fastsatt av Staten.
  • 85 prosent av inntekten din over grunnbeløpet i folketrygden.

Du får fradrag for blant annet:

  • forskuddstrekk (skatt)
  • renter du betaler på gjelda di
  • ektefellefradrag, dersom du har hjemmeboende ektefelle/samboer. størrelsen på fradraget avhenger av din og din ektefelles inntekt, og type inntekt
  • eventuelt hjemmeboende barn. Dette kan du ha krav på, men det avhenger av om du er forsørger for barna eller ikke.
     

Derfor får du et betalingsvedtak som er «foreløpig»
Vi er pålagt å foreta etteroppgjør (kontrollregning) av egenbetalingen når skatteoppgjøret for inneværende år foreligger.

Grunnen til dette, er blant annet at du får fradrag i egenbetalingen for skatt. Tallene i skatteoppgjøret kan avvike fra det du faktisk har betalt i skatt gjennom året.

I etteroppgjøret vil vi bruke faktisk skatt og benytte de faktiske beløpene fra skatteoppgjøret for inntekter og fradrag for året sett under ett.

Dette gjør du hvis din økonomiske situasjon endrer seg
Vi omberegner egenbetaling din i tidsrommet juni–september hvert år, som følge av at pensjonen din blir justert med virkning fra 1.mai.

Dersom din økonomiske situasjon endrer seg utover dette, ber vi om at du gir oss beskjed slik at vi får korrigert egenbetaling din.

Dersom vi ikke får beskjed om for eksempel etterbetaling av pensjon, bortfall av rentekostnader og lignende, kan det føre til at du i etteroppgjøret skylder kommunen penger. Tilsvarende vil du kunne bli sittende igjen med lite penger til egen rådighet dersom du ikke gir oss beskjed om private pensjoner som opphører, eller lignende.

Hva mener vi med «etteroppgjør»
Vi vil gjøre en kontrollregning (eller «etteroppgjør») av egenbetalingen din når skatteoppgjøret for inneværende år foreligger. Se for øvrig punktet «Derfor får du et betalingsvedtak som er «foreløpig».

Hvor mye blir du sittende igjen med hver måned?
Egenandelsforskriften sier noe om minimumsbeløpet du skal sitte igjen med til egen disposisjon:
«Betalingen skal begrenses slik at enhver har i behold til eget bruk minst 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp i tillegg til fordelen av fribeløpet».

Eksempel på utregning av egenbetaling:
Under har vi laget et eksempel på hvordan vi regner ut hvor mye en person må betale for sykehjemsopphold.
I eksemplet har vi lagt til grunn at

  • du har en gjennomsnittlig inntekt på 25 000 kroner per måned, og 300 000 kroner per år
  • fribeløpet er 10 450 kroner (gjeldende fra 1. januar 2025)
  • grunnbeløp er 124 028 kroner (gjeldende fra 1. mai 2024). Her kunne vi også ha brukt gjennomsnittlig grunnbeløp for 2024
    = 122 225 kroner ("gjennomsnittlig" fordi grunnbeløpet endres i løpet av året).
  • du har ikke forsørgerbyrde for ektefelle eller barn
  • du har langtidsopphold gjennom hele året
     

 

 

Per måned

Per år

 

Inntekter (alderspensjon, renter, med mer)

25.000 kroner

300.000 kroner

 - 

Fradrag (skatt, med mer)*

5.000 kroner

55.000 kroner

 = 

 Grunnlag for beregning

20 000 kroner

245 000 kroner

 -

25 prosent av G**

2584 kroner

31007 kroner

 -

75 prosent av fribeløpet***

653 kroner

7837 kroner

 - 

15 prosent av beregnings-grunnlag over G ****

1512 kroner

18 146 kroner

 =

Egenbetaling

15 667 kroner

188 010 kroner

 

Kontantytelsen*****

4 333 kroner

56 990 kroner

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

  *Fradrag for skatt er i kolonnen «Per år» kun elleve ganger større enn tallet i kolonnen «Per måned». Det er fordi det ikke er forskuddstrekk på alderspensjoner i desember. Dette vil synes i summen for egenbetaling og kontantytelser per måned, og viser hva du skal betale og sitte igjen med i gjennomsnitt hver måned av året.

  • **G: Med «G» mener vi grunnbeløpet i folketrygden.
    1 G utgjør 124 028 kroner fra 1. mai 2024. Vi har her brukt gjennomsnittlig grunnbeløp for 2024, på 122 225 kroner.
  • ***Fribeløpet utgjør 10 450 kroner i 2025. Merk at det i beregningen gis fradrag for 75 prosent av beløpet (fordelen av fribeløpet) siden det allerede er gitt fradrag for 25 prosent av beløpet på linjen over. 
  • **** 15 % av beregningsgrunnlag over G, i dette eks. 245 000 minus G. 124 028= 120 972 x 15%= 18 146 pr. år/12= 1512 pr. mnd.
  • *****Kontantytelsen er de pengene du skal sitte igjen med til din egen disposisjon.

Minimum kontantytelse til egen disposisjon pr. måned:

Grunnbeløp pr. mnd (124028/12= 10336) minus fribeløp
kr. 10450/12= 871 x 25% + fribeløp kr. 871,-= kr. 3237,- pr. måned

Informasjon til pårørende
Du som pårørende kan oppleve at kommunens vedtak om betaling eller lignende, sendes til for eksempel mor, selv om hun er dement.
Dersom vi i kommunen ikke har fått beskjed om at det er oppnevnt verge eller kontaktperson som skal ha kopi, sender vi vedtak kun til institusjonsbeboeren det gjelder på grunn av taushetsplikt

Opplysninger om personlig økonomi

Du som har fått plass på sykehjem, betaler for oppholdet etter størrelsen på inntekten din. For at vi i kommunen skal kunne beregne hvor mye du skal betale, må vi innhente informasjon om dine inntekter.

Vi må ha informasjon om din inntekt for å oppfylle kravene i Forvaltningsloven om kommunens utrednings- og informasjonsplikt (kapittel IV)
fastsette så korrekt egenbetaling som mulig. På den måten vil vi unngå at etteroppgjøret gir store tilbakebetalinger til, eller krav mot deg som beboer.
Når vi har hentet inn informasjon, sender vi deg et foreløpig betalingsvedtak. 
Dette vedtaket viser hvor mye du skal betale for sykehjemsplassen.

Definisjoner
Begrepene «egenbetaling», «egenbetaling i institusjon» og «oppholdsbetaling» ble tidligere kalt for «vederlag».
 
Når skal jeg begynne å betale?
Du skal betale, etter inntekt, når du
• får vedtak om langtidsplass i institusjon
• når du passerer 60 døgn i institusjon i inneværende år

Med institusjon mener vi både sykehjem og andre institusjoner utenfor kommunen, som for eksempel sykehus. Det betyr at når du har fått vedtak om korttidsopphold i sykehjem, vil eventuelle døgn du har hatt på sykehus bli regnet med i de 60 døgnene som telles før du skal betale etter inntekt.

Hvilke økonomiske opplysninger kan kommunen selv innhente?
Vi i kommunen kan hente inn følgende informasjon selv, uten at du trenger å sende oss noe:

Vi kan se hvilke ytelser du har fått fra Nav og Statens pensjonskasse, og størrelsen på disse ytelsene. Denne informasjon ser vi på etterskudd.

Vi kan se dine to siste tilgjengelige skatteoppgjør, dersom du var registrert bosatt i Alta kommune disse årene.

Når vi skal fastsette egenbetaling, har tidligere års skatteoppgjør kun begrenset nytteverdi for oss. De vil kun gi en indikasjon på om du kan ha tjenestepensjoner fra andre enn Nav og Statens pensjonskasse. I tillegg gir de en pekepinn om hva slags renteinntekter du har. 
Vi har ikke tilgang til hele skattemeldingen din. Derfor har vi blant annet ingen anledning til å se hvor andre pensjoner/inntekter i skatteoppgjøret kommer fra.

Du må selv informere oss dersom
• din eller din ektefelle/samboers privatøkonomi endrer seg
• du har fått brev fra Nav om at du vil få økte trygdeytelser, etterbetalinger og lignende. Dette er informasjon som vi i kommunen ikke ser
• hvis det ikke foreligger gjeldsrenter – lån nedbetalt
 
Hvilken informasjon må jeg gi kommunen?
Om du har inntekter fra andre enn Nav og Statens pensjonskasse, må du gi beskjed til kommunen. Kommunen har rett til å be deg om å oppgi dette, etter Egenandelsforskriften §3, 5. avsnitt:

«Kommunen kan kreve opplysninger om inntektsforhold som er nødvendig for å kunne fastsette egenandelen.»

Ifølge Egenandelsforskriften er det årets inntekter som skal legges til grunn for beregningen. Du må derfor oppgi alle inntekter som du har hatt og som du kommer til å få i løpet av inneværende år.

Når privatøkonomien endrer seg
Hvert år gjennomføres et nasjonalt trygdeoppgjør, med virkning fra 1. mai hvert år. Du trenger ikke å informere kommunen når Nav og Statens pensjonskasse øker pensjonen din i forbindelse med trygdeoppgjøret. 

Dersom pensjonen din blir endret som følge av en ny beregning, eller lignende, må du informere kommunen. Det samme gjelder hvis du har en privat pensjonsordning, hvor ytelsen stoppes etter en bestemt dato. 

Du må også informere kommunen hvis du gjør endringer i skatten, som påvirker forskuddstrekket ditt.

 «Egenbetalingen vil bli regulert ved endringer i folketrygdens satser. Dersom din økonomiske situasjon endrer seg vesentlig, eller tidligere vedtak viser seg å bygge på uriktige opplysninger, må det gis beskjed slik at korrekt egenbetaling kan beregnes. Du plikter å gi opplysninger om eventuelt endret økonomisk situasjon. Egenbetalingen er ikke endelig før etterberegning er gjort. Etterberegningen skjer når skatteoppgjøret for inneværende år foreligger.»
Trygdekontoret kan holde tilbake utbetaling av trygdeytelser og andre samordnede ytelser som legges til grunn for betaling av vederlag etter denne forskrift, jf. folketrygdloven § 22-7.

Hvilke inntekter skal ikke tas med i beregningen av egenbetalingen?
Det er noen inntekter som vi i kommunen ikke skal ta med i beregningsgrunnlaget for egenbetalingen din. Dette er:
• inntekter fra realisasjon av formue: Når du selger for eksempel aksjer, vil gevinsten/tapet fra salget ikke være med i beregningsgrunnlaget for egenbetaling.*

* Husk at du ikke vil få fradrag for den delen av skatten din som knyttes til skatt av gevinst. Har du realisert formue i et år hvor du har betalt egenandel etter reglene i Egenandelsforskriften, kan kommunen be deg om å dokumentere størrelsen på gevinstskatten.

Må jeg informere om inntekten til ektefelle, samboer eller mindreårige barn?
Vi likestiller ektefeller og samboere når vi beregner ektefellefradrag. For at vi skal ta med ektefellens/samboerens inntekt i beregningen om egenbetaling, må ektefellen eller samboeren være registrert på samme adresse som deg.

Du må informere kommunen om størrelsen på din ektefelles/samboers eventuelle arbeidsinntekt.

Vi tar også med din ektefelles/samboers eventuelle tjenestepensjon fra Nav i beregningen, men denne informasjonen henter vi selv fra Nav.

Har du mindreårige barn, eller barn over 18 år som du helt eller delvis forsørger, må du informere kommunen om deres inntekter.

Dette får du fradrag for
• Skatt: Du får fradrag for skatt, med unntak av formueskatt, eiendomsskatt eller skatt av gevinstrealisasjon. Grunnen til at du ikke får fradrag for gevinstrealisasjon, er at denne inntekten/tapet ikke tas med når vi beregner egenbetalingen din. Dette gjelder for eksempel skatt på gevinst av aksjer, eller lignende.
 
• Gjeld: Du får fradrag for gjeldsrenter du betaler ifølge opplysninger fra skatteoppgjøret. Vi forholder oss til gjeld som er oppgitt og dokumentert du er ansvarlig for. Hvis ikke dette er riktig, må du dokumentere at du hefter for gjelden. Vi gir ikke fradrag for avdrag på gjeld. 
 
• Skjønnsmessig fradrag
Fradrag grunnet forholdene for øvrig jfr. forskriftens § 5, fjerde ledd
Det kan gis fradrag for faste og dokumenterte utgifter til bolig i en tidsbegrenset periode. Dette gjelder husleie, kommunale avgifter, nettleie for strøm og hus- og innboforsikring. Det foretas en helhetsvurdering av en slik søknad. Vurderingsmomenter er bl.a. søkerens totale økonomiske situasjon (herunder formue), familiesituasjon og andre forhold som er aktuelle i vurderingen. Rimelighetshensyn for øvrig kan tas med på vurderingen av fradrag.
 
Skjema for utfylling og underskrift: 
Lover, forskrifter:
 

Etteroppgjør

Vi er pålagt å foreta avregning (etteroppgjør) for alle personer som har hatt langtidsopphold i institusjon jfr. forskriftens §3.

Hvilken periode skal vi etterberegne for?
Vi foretar etterberegning for foregående år.
Vi gjør kontrollregning fortløpende etter hvert som skatteoppgjørene for det/de aktuelle årene blir gjort tilgjengelige for kommunen.

Vi innhenter selv skatteoppgjørene fra Skatteetaten. Vi starter arbeidet med etteroppgjør så snart vi kan, og arbeidet pågår hele høsten og begynnelsen av påfølgende år. Dødsbo prioriteres først.

Skatt som ikke kommer til fradrag i avregningen:
Vi gir ikke fradrag på avregningen for

  • eventuell formueskatt
  • eventuell gevinstbeskatning (for eksempel gevinst fra aksjer, salg av fast eiendom, med mer)

Vanlige årsaker til at det er for lite betalt:

  • Dersom beboer har fått igjen penger på skatten, er dette et tegn på at vi har gitt for høyt fradrag til skatt.
  • Beboer hadde inntekter vi ikke ble informert om, og som fremkommer i skatteoppgjøret.
  • Det er store endringer i inntekter fra forrige skatteoppgjør til den nye skatteoppgjøret.
  • Manglende innkreving eller innbetaling av egenandel.

Sluttoppgjør
Sluttoppgjør er et etteroppgjør som beregnes ved langtidsoppholdets slutt, vanligvis ved dødsfall. Ved dødsfall sender vi ut et brev til mottaker av original skifteattest fra Tingretten med informasjon om at vi kan ha krav i boet. 
Vi gjør oppmerksom på at det kan ta lang tid (opp til to år) før sluttoppgjøret er klart, avhengig av når på året beboer døde og om det er mulig å be om forhåndsligning.

Boet må henvende seg til Skatteetaten for å be om forhåndsligning. Det å be om forhåndsligning innebærer å fylle ut en selvangivelse (nå skattemelding) på gamle måten.

Hvis vi ikke mottar forhåndsligning, venter vi på det ordinære skatteopgjøret som er klar året etter. Skattemeldingen er ikke god nok som dokumentasjon, vi må ha selve skatteoppgjøret.

Et eksempel for å demonstrere hvor lang tid det kan ta:
Beboer dør i mars 2024. Beboer har en gjenlevende ektefelle, og forhåndsligning kan ikke beregnes. Vi venter på ordinær skatteoppgjør for 2024 for å ta etteroppgjør for 2024. Denne er klar i august 2025. Sluttoppgjør for beboer kommer derfor over 1 ½ år etter dødsfallet.

Vi anbefaler at man ikke gjør opp boet før man vet om det er foretatt et sluttoppgjør.

Sluttoppgjøret skiller seg fra etteroppgjøret på følgende måter:

  • Man skal betale egenandel frem til dødsdato. Dette vil si at vi beregner med antall dager med inntekt, ikke hele året.
  • Skatteoppgjøret kan inkludere pensjonsinntekt for dødsmåneden, men denne er skattefri.
    Vi justerer for pensjonsinntekter dersom denne er på skatteoppgjøret.
  • Det skal betales egenandel frem til dødsdato. Vi må derfor beregne inntekten frem til dødsdato manuelt.

Regelverk:
Oversikt over grunnbeløpet i Folketrygden (nav.no)
Forskrift egenandel for opphold (lovdata.no)
Brev fra Helsedirektoratet om endret forståelse av skattebegrepet (PDF)

Har du spørsmål: Vil du gi oss tilbakemelding om informasjon du savner, eller har du ytterligere spørsmål om avregning etter langtidsopphold i institusjon?

Send sikker epost: https://www.alta.kommune.no/send-sikkert-til-alta-kommune.6426798-567684.html og merk henvendelsen med «egenbetaling opphold sykehjem»

 

Klage og kontaktinformasjon

 

  • Man kan klage på vedtak om egenandel. Klagen skal sendes skriftlig til Alta kommune, Helse og Sosial, Postboks 1383, 9506 Alta.
  • Klagen skal sendes innen 4 uker etter mottatt vedtak.
  • Dersom Alta kommune ikke tar klagen til følge, er klageinstans Statsforvalteren og vi er pliktig til å videreformidle klagen til dem.
  • Vi gjør oppmerksom på at klagen må være konkret og omhandle feil eller mangler i beregningen.
  • Ved manglende betalingsevne kan det utarbeides en nedbetalingsplan. 

Kontaktinformasjon: 
Telefon: 784 55 400
Adresse: Alta kommune, Helse og Sosial, Postboks 1383, 9506 Alta
E- post: postmottak.hs@alta.kommune.no