Innledning

1. januar 2021 fikk barnehagene et nytt regelverk for barnehagemiljøet.  Nytt kapittel VIII i Lov om barnehager skal gjennom strengere og tydeligere regler sikre at alle barn har det trygt og godt i barnehagen. Samtidig kom det et krav om at alle barnehageeiere skal ha internkontroll med barnehagens virksomhet for å sikre at barnehagen oppfyller kravene i barnehageloven med forskrifter. 

Barnehageloven, Kapittel VIII Psykososialt barnehagemiljø
§ 41 Nulltoleranse og forebyggende arbeid
§ 42 Plikt til å sikre at barnehagebarna har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø (aktivitetsplikt)
§ 43 Skjerpet aktivitetsplikt dersom en som arbeider i barnehagen, krenker at barn 

Dette betyr at: 
Barnehagen har et ansvar for å følge med på hvordan alle barna har det.
Alle ansatte har en plikt til å gripe inn, hvis et barn ikke har det bra.
Barnehagen må undersøke, og sette inn tiltak hvis et barn ikke har det bra.
Alle som jobber i barnehagen skal melde fra til styrer, hvis de får mistanke om et barn ikke har det trygt og godt.
Barnehagen må lage en skriftlig plan, hvis et barn ikke har det bra i barnehagen.
Barnehageeier har ansvar for at barnehagene følger reglene, og må legge til rette for at barnehagen oppfyller kravene i loven. 
 
Et godt leke- og læringsmiljø omfatter alle deler av det psykososiale miljøet, slik som vennskap, inkludering og forebygging av krenkelser, trakassering, vold og mobbing. Et trygt og godt barnehagemiljø innebærer ikke bare fravær av krenkelser, men at barnet selv opplever at det er trygt og godt i barnehagen, at det er inkludert i barnegruppen, og at det å gå i barnehagen er en positiv opplevelse og noe barnet ser fram til. De ansatte i barnehagen må være bevisste på hva som påvirker det enkelte barns opplevelse av barnehagemiljøet.
 
Barns trivsel er også regulert i § 12 psykososiale forhold, i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv.  Virksomheten skal fremme trivsel og gode psykososiale forhold.
Formålet med denne bestemmelsen er å sikre alle barn i barnehagen et godt psykososialt miljø og at barnehagetilbudet/-miljøet i barnehagen tilrettelegges slik at det fremmer trivsel. Barnehagelovens formålsparagraf § 1 understøtter dette: «Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for felleskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering»
 
Trivsel er en viktig del av det positive helsebegrepet. Foreldre og barnehagens personale har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling. Hva barna i barnehagen selv forteller gjennom ord, handling og atferd, og hva foreldrene forteller, vil være helt sentrale informasjonskilder om trivsel og psykososial helse. Det betyr at et godt samarbeid mellom barnehagen og foreldrene er vesentlig for å få oversikt over det psykososiale miljøet i barnehagen. Foreldrene og de ansatte bør drøfte hva man i sin barnehage legger i begreper som for eksempel «krenkende adferd» og «godt psykososialt miljø».

Denne handlingsplanen er forpliktende for alle kommunale barnehager i Alta.  De innledende kapitlene beskriver barns rettigheter, barnehagens verdigrunnlag og definisjoner knyttet til barnehagemiljøarbeidet. For å oppfylle barnehageloven og nå målet om at alle barn opplever at de er inkludert i fellesskapet, må vi jobbe på flere nivåer. Barnehagen skal både arbeide forebyggende og handle etter aktivitetsplikten ved mistanke om eller kjennskap til at en eller flere barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø. Et helhetlig arbeid med barnehagemiljøet er en forutsetning for å skape og opprettholde trygt og godt barnehagemiljø for barna.  

Alta kommune arbeider med tidlig og tverrfaglig innsats gjennom «Se meg tidlig».  Barnehagene må se Handlingsveilederen for «Se meg tidlig» i sammenheng med denne handlingsplanen.  

Dette dokumentet skal bidra til å etablere en felles forståelse og begrepsbruk om hvordan vi forebygger og fremmer trygge miljø, avdekker og håndterer mobbing og andre krenkelser. Dokumentet skal vise sammenheng mellom regelverk og pedagogikk.

Barns rettigheter

Barn rettigheter er nedfelt i FNs konvensjon om barnets rettigheter, barnehageloven og rammeplan for barnehager.

Barnekonvensjonen er en internasjonal avtale som gir barn og unge under 18 år et særskilt menneskerettighetsvern. Den gir barna de samme grunnleggende rettigheter, uansett hvem de er og hvor de bor. 

Alle barn har rett til fritt å gi uttrykk for egne synspunkter i alle forhold som vedrører dem selv og skal derfor gis anledning til å bli hørt (artikkel 12). Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn (artikkel 3). Barnets beste er et rettslig prinsipp som skal sikre at barns interesser løftes frem og vektlegges når det tas stilling til s

Andre viktige artikeler er 2 og 19 Vern mot diskriminering og fysisk og psykisk vold, artikkel 28 og 29 Rett til utdanning og utvikling, artikkel 23 Barn med funksjonshemminger og artikkel 31 Rett til hvile og fritid.

Barnehageloven følger opp FNs barnekonvensjon. Formålsparagrafen slår fast at barnehagen i samarbeid og forståelse med hjemmet skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. 

Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. 

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 

Fra 01.01.2021 ble det lovfestet i barnehageloven § 3 at hva som er best for barna, skal være et grunnleggende hensyn i barnehagens arbeid.

Barns rett til medvirkning og hensynet til barnets beste § 3 
Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet og i saker som gjelder dem selv. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. I alle handlinger og avgjørelser som gjelder barn i barnehagen, skal hva som er best for barnet være et grunnleggende hensyn.

Det er et krav om foreldreråd og samarbeidsutvalg etter barnehageloven § 4. Foreldrerådet skal fremme foreldrenes fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Og rammeplanen kap. 5 sier også noe om samarbeid mellom hjem og barnehage. 

Rammeplanen har gitt og gir fortsatt føringer for barnehagens arbeid når det gjelder forebyggende arbeid, nulltoleranse, aktivitetsplikt og dokumentasjon.  Barnehagens årsplan skal vise hvordan barnehagen omsetter krav i lov og rammeplan til pedagogisk praksis. 
Nå er disse føringen fastsatt i barnehageloven med et nytt kapittel VIII som sier noe om krav til nulltoleranse, forebyggende arbeid, aktivitetsplikt og skjerpet aktivitetsplikt. 

Verdigrunnlag for kommunen og barnehagene i Alta

Verdigrunnlag for Alta kommune – Åpenhet, trygghet og respekt 

Verdigrunnlaget er plattformen for vår atferd og våre holdninger. Målet er at verdigrunnlaget skal ligge naturlig til grunn for handlingene til våre folkevalgte, våre ledere og våre ansatte i det daglige. Dette preger oss i møtet og dialogen med både egen organisasjon, brukere og omgivelsene forøvrig. 
• Åpenhet: Informasjon gjøres tilgjengelig, kunnskap deles og endringsprosesser gjøres åpne og synlige. 
• Trygghet: Det skal ikke skje endringer uten en forutgående prosess som du selv har deltatt i. Forståelse og tillit er en forutsetning for at den enkelte skal føle seg trygg i sine omgivelser. 
• Respekt: Vi skal vise respekt for hverandres ulikheter og behov. Aktiv lytting, ærlighet og evne og vilje til god dialog er nødvendige forutsetninger for å oppnå dette.

Denne handlingsplanen bygger på verdier i Kommunedelplanene «Alta vil» og Kommunedelplan oppvekst 2018 – 2030. 

Tjenesteområdet oppvekst og kultur skal bygge all aktivitet på en felles verdiplattform. Alta kommunes verdier åpenhet, trygghet og respekt er sentrale på oppvekstområdet. Videre skal barnets beste alltid være i fokus. FNs barnekonvensjon skal danne grunnlaget for alt arbeid rundt barn og unge i Alta. Det er barnet, den unge og deres familier som skal være i sentrum, og tjenestene rundt skal samarbeide og bistå disse på best mulig vis. I oppvekst og kultur dreier verdier seg om synet på barn og unge, og om synet på lek og læring. For å få til læring må alle oppleve tilhørighet og bli sett hver dag. Alle skal bli møtt med forventninger utfra sitt nivå og læringsaktivitetene skal gi den enkelte mestringsopplevelser og utfordringer. De unge må selv være aktive deltakere i sin egen læringsprosess.

Leke- og læringsmiljø et ett av fire hovedområder i Kommuneplan oppvekst. Barnehage og skole skal være steder for inkluderende fellesskap med plass til den enkelte. Barn trenger stimulerende og trygge lekemiljø der de kan utforske, leke, hvile og utfolde seg, alene og sammen med andre barn. Leken har en sentral plass i barnehagen og barneskolen, og lekens egenverdi skal anerkjennes. 

Et godt læringsmiljø preges av positive relasjoner mellom barn og voksne, mellom barn og barn, mellom voksne og voksne, mellom barnehage og hjem og mellom skole og hjem. 

Målet for leke- og læringsmiljøet er at barnehagene og skolene i Alta skal preges av et godt leke- og læringsmiljø med nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. 

Følende strategi er valgt for Lekemiljø: Leken skal være en arena for barnas utvikling og læring, og for sosial og språklig samhandling. Barnehagen og barneskolen skal gi gode vilkår for lek, fysisk aktivitet, vennskap og barnas egen kultur.

Definisjoner barnehagemiljø

Psykososial er en fellesbetegnelse på psykiske og sosiale forhold av betydning for helse og mental fungering. Sosiale forhold kan angå barns oppvekstsvilkår, hjemmeforhold, forhold på skolen, miljø på arbeidsplassen og så videre, mens psykiske forhold viser til personens måte å håndtere disse, kognitivt og emosjonelt. 

Fysisk og psykososialt miljø 
Både det fysiske og psykososiale miljøet påvirker barnas trygghet og trivsel. Det fysiske miljøet har å gjøre med inventar, inneklima, uteområde, universell utforming og lignende. Det psykososiale miljøet handler om hvordan barn og voksne har det sammen i barnehagen. I denne planen brukes betegnelsen barnehagemiljø primært om det psykososiale barnehagemiljøet, men vi har også et kapittel i planen som beskriver barnas rettigheter knyttet til det fysiske barnehagemiljøet. 
 
Aktivitetsplikt
Aktivitetsplikten gjelder ved mistanke eller kjennskap til at barnet eller barna i de ulike barnegruppene ikke har et trygt og godt barnehagemiljø.  
 
Det er barnets egen opplevelse som skal legges til grunn når barnehagen skal ta stilling til om barnet har et trygt og godt barnehagemiljø. Hvis et barn eller foreldrene gir uttrykk for at barnet ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen legge dette til grunn. 
 
En hendelse med en verbal eller fysisk krenkelse, kan være et uttrykk for at barnet ikke har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø, men det trenger ikke nødvendigvis å være det. Der den ansatte er usikker på om barnet har et trygt og godt barnehagemiljø med bakgrunn i enkeltstående hendelser, skal den ansatte handle etter aktivitetsplikten.  
 
Lovverket omfatter ikke barnas fritid. Men hvis barna opplever noe på fritiden som medfører at de ikke har det trygt og godt i barnehagen, må barnehagen likevel handle i henhold til aktivitetsplikten fram til barnet igjen har et trygt og godt barnehagemiljø. 
 
Mobbing 
I tråd med retten til et trygt og godt barnehagemiljø, har vi i Alta følgende forståelse av mobbing:   
Mobbing er når en person gjentatte ganger eller over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Dette kan dreie seg om vold, trakassering, plaging, utfrysing, sårende erting og lignende. Det er typisk for situasjonen at offeret ikke er i stand til å forvare seg. Mobbing kan være på ulike arenaer.
 
Nulltoleranse mot alle typer krenkelser  
Krenkende ord og handlinger omfatter både mobbing, vold, rasisme, trakassering, diskriminering og utestenging. Verken direkte handlinger, som vold, eller mer indirekte krenkelser, som utestenging og baksnakking, skal tolereres.  
 
Som en del av arbeidet for et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen ha nulltoleranse mot alle typer krenkelser. Nulltoleranse handler om de voksnes verdier, holdninger og handlinger. Ansatte i barnehagen skal være trygge voksne som både deltar aktivt i det forebyggende arbeidet og griper inn umiddelbart dersom krenkelser skjer. 

 

Årshjul for barnehagens systematiske arbeid med psykososialt barnehagemiljø

Årshjulet er en del av det forebyggende arbeidet knyttet mot Barnehagelovens kapittel VIII og skal inn i årsplanen og internkontroll.

Måned             

Aktivitet 

Ansvar 

August 

Planleggingsdag/personalmøte

  • Gjennomgang av barnehageloven §§ 41, 42 og 43. 
  • Gjennomgang av «Handlingsplan for trygt og godt psykososialt barnehagemiljø». 
  • Drøfting av forebyggende barnehagemiljø og hva de 4 delpliktene i aktivitetsplikten innebærer (følge med, gripe inn, melde fra, undersøke) 
  • Gjennomføre «Ståstedsanalyse  barnehagemiljø» - se eget skjema

Styrer 

August 

Oppstartssamtaler med nye foreldre og ved avdelingsbytte

Pedagogiske ledere og barnehagelærere

August/ 

september 

Foreldremøte, hvor foreldre gjøres kjent med: 

  • Barnehageloven §§ 41, 42 og 43 
  • «Handlingsplan for trygt og godt psykososialt barnehagemiljø» 
  • Se tips i Ressursbanken
  • Hvordan melde fra (meldeskjema) 
  • Valg av foreldrerepresentanter til samarbeidsutvalg 

Styrer 

 September/Oktober 

Konstituering av samarbeidsutvalg.

Presentere «Handlingsplan for trygt og godt psykososialt barnehagemiljø» og eventuelle saker knyttet til dette

Styrer 

Høstens planleggingsdager

Holde fokus på forebyggende arbeid i forhold til psykososialt barnehagemiljø. Tips: se ressursbank

 

September/Oktober 

Forberede foreldresamtaler gjennom systematisk observasjon. Skjema «Observasjonslogg i barnehagen» kan brukes

Pedagogiske ledere og barnehagelærere

Oktober/November

Foreldresamtaler

Pedagogiske ledere og barnehagelærere

November 

Foreldreundersøkelsen (Udir) 

Styrer 

 Januar 

Foreldreundersøkelsen gjennomgås i ledelsen, personalet og SU. 

Styrer 

Våren   planleggingsdager

Holde fokus på forebyggende arbeid i forhold til psykososialt barnehagemiljø. Tips: se ressursbank

 

Februar/Mars 

Forberede foreldresamtaler gjennom systematisk observasjon. Skjema «Observasjonslogg i barnehagen» kan brukes

Pedagogiske ledere og barnehagelærere

Mars/April

Foreldresamtaler

Pedagogiske ledere og barnehagelærere

Mai/Juni

Personalet vurderer egen praksis knyttet til aktivitetsplikten og hvordan ansatte følger opp dette ved bruk av skjemaet: «Ståstedsanalyse  barnehagemiljø»

Styrer 

§ 41 Nulltoleranse og forebyggende arbeid

Barnehageloven § 41 Nulltoleranse og forebyggende arbeid, første ledd
Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Alle som arbeider i barnehagen, skal gripe inn når et barn i barnehagen utsettes for slike krenkelser.

 
Nulltoleranse:  
Barnehagen skal ha nulltoleranse for alle typer krenkelser.
 
Plikten til å gripe inn: 
Alle som arbeider i barnehagen, skal gripe inn når et barn i barnehagen utsettes for slike krenkelser.  Ofte vil det handle om umiddelbart å stanse negativ oppførsel. Det kan for eksempel være en utagerende atferd, verbal krenkelse eller en utestengelse. 
  
Styrer har ansvar for at barnehagens ansatte drøfter hva det vil si å gripe inn, og hvordan det kan gjøres på en måte som ikke er stigmatiserende for barna, og som ivaretar alle involverte på en etisk forsvarlig og omsorgsfull måte.  
 
Særskilt sårbare barn og plikten til å gripe inn 
Barnehagen skal være oppmerksom på særskilt sårbare barn og så langt det er mulig være i forkant og avverge situasjoner som kan medføre økt sårbarhet. Dersom det oppstår hendelser der særskilt sårbare barn er involvert, skal terskelen for å gripe inn være enda lavere enn ellers. 


Forebyggende arbeid 
Barnehageloven § 41 Nulltoleranse og forebyggende arbeid, andre ledd
Barnehagen skal forebygge tilfeller hvor barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø ved å arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna.

Sosial kompetanse handler om å kunne kommunisere og samhandle godt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen er sentral for at det enkelte barn skal lykkes og trives, og for at barnet skal bli verdsatt som venn og likeverdig deltaker i samspillet med de andre barna. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veilederen «Barns trivsel – voksnes ansvar: Forebyggende arbeid mot mobbing starter i barnehagen» til støtte for barnehagens arbeid mot mobbing og som hjelp til å fremme et godt psykososialt miljø.

Barnehagens viktigste sosialiseringsarena er leken. I barnehagen vil tidlig innsats blant annet innebære at personalet arbeider målrettet og systematisk med å inkludere barnet i meningsfulle fellesskap. 
 
En god psykososial helse forbindes med opplevelser av trygghet, mestring, nærhet og livsglede. En nøkkel til å fremme disse verdiene i barnehagen er å vektlegge utvikling av barnas sosiale kompetanse. Mistrivsel og dårlige psykososiale forhold i barnehagen kan gi mange utslag hos barn. Barnet kan bli psykisk trett, få konsentrasjonsvansker, utvikle spisevegring, angst og nedsatt motstandskraft mot sykdom.

Alle barnehagene skal følge årshjulet i denne planen.  Årshjulet skal være en del av barnehagens årsplan. Årsplanmalen finner dere på F – Barnehage 
 
Hva fremmer et trygt psykososialt barnehagemiljø?
I det forebyggende arbeidet, må barnehagen jobbe kontinuerlig med barnehagekultur, barnehageledelse, relasjoner og samarbeid med foreldre, for å oppnå det overordnende målet om at alle barn er inkludert i felleskapet.  
 
Barnehagekultur 
Barnehagekultur handler om hvilke normer, verdier og virkelighetsoppfatninger barnehagen bygger på og om hvordan dette viser seg i praksis gjennom hverdagens ytringer og handlinger. Barnehagekulturen setter rammene for hvordan menneskene i barnehagen oppfører seg mot hverandre. I Alta skal kommunens tre kjerneverdier også prege barnehagekulturen: Åpenhet, trygghet og respekt. Disse verdiene skal føre til at barnehagen kjennetegnes av gode relasjoner, anerkjennelse, inkludering, deltakelse og mestring. For at dette skal prege barnehagekulturen, må kjerneverdiene styre alt vi gjør – både hvordan vi handler og hvordan vi snakker sammen.  
 
Barnehageledelse 
Barnehagelederne er gode kulturbærere, viser vei og tar ansvar for at de verdier og normer som praktiseres i barnehage fremmer et trygt og godt barnehagemiljø for alle barna. Ved å involvere og støtte de ansatte og motivere til en undersøkende tilnærming og bruk av forskningsbasert kunnskap, gis det rom for vekst og profesjonell utvikling hos ansatte. Dette vil påvirke barnas trivsel og muligheter for vekst på alle nivå.  
Ledelsen må forebygge krenkelser ved å være forberedt på at dette kan oppstå, analysere hvor og når krenkelser kan skje og sette inn tiltak i forkant. Ledelsen må kjenne barnehagemiljøet og få til et godt samspill mellom å utvikle langsiktige strategier og håndtere akutte situasjoner.  
  
Relasjoner 
Barnehagen har ansvar for å skape en kultur som gir barna adgang til et fellesskap som er preget av gode relasjoner. Barnehagens ansatte må aktivt delta i og utvikle dette fellesskapet mellom barna. Barna skal få hjelp til å utvikle sosial og emosjonell kompetanse. Å mestre sosiale normer og håndtere tanker, følelser, medgang og motgang er viktig for å kunne samhandle positivt med andre barn. Barna skal oppleve å bli anerkjent og vist tillit og lære å verdsette både seg selv og andre. Gjennom dette kan de motiveres til å respektere forskjellighet og bidra til at alle barn opplever å være betydningsfulle deltakere i fellesskapet. 
 
Samarbeid med foreldre 
Barnehagen skal ivareta foreldrenes rett til medvirkning og arbeide i nært samarbeid og forståelse med foreldrene. Samarbeid mellom hjemmet og barnehagen skal alltid ha barnets beste som mål. Foreldrene og barnehagens personale har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling. Barnehagen skal legge til rette for foreldresamarbeidet og god dialog med foreldrene (jf. Rammeplanen kap. 5). 

§ 42 Barnehagens aktivitetsplikt

En aktivitetsplikt skal sikre at barn har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø.
Plikten omfatter fire delplikter:  
Plikten til å følge med
Plikten til å melde fra 
Plikten til å undersøke 
Plikten til å sette inn tiltak 

Det er ikke innført en egen delplikt i § 42 om at barnehagen skal sørge for at involverte barn blir hørt. Denne plikten følger av barnehageloven § 3 – Barns rett til medvirkning og hensynet til barnets beste.


Hvordan oppfylle de fire delpliktene:

Plikten til å følge med, jf. § 42, første ledd
Alle som arbeider i barnehagen skal følge med på hvordan barna i barnehagen har det.
 
I praksis vil plikten til å følge med inkludere systematiske tiltak, for eksempel rutiner for tilstedeværelse i barnegruppene og systematisk observasjon blant alle barna. Det er viktig at personalet følger med på gruppedynamikken i tillegg til å følge med på hvordan enkeltbarn har det. Personalet må være oppmerksomme på gruppens samspillmønstre og endringer i disse mønstrene.  
 
Personalet må være særlig oppmerksomme på barnas atferd og reaksjoner og endringer i adferd og reaksjoner. Personalet må også følge med på signaler og tilbakemeldinger som kommer fra foreldre. En åpen tilnærming til hvordan barn uttrykker at de ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, er avgjørende fordi mange av barna mangler språk til å si ifra. Derfor vil de ofte uttrykke seg på andre måter. 
 
Særskilt sårbare barn og plikten til å følge med 
Alle som arbeider i barnehagen skal være oppmerksom på særskilt sårbare barn og så langt det er mulig være i forkant og avverge situasjoner som kan medføre økt sårbarhet. 
Det er viktig å være oppmerksom på at alle barn i perioder kan være sårbare. 
Særskilt sårbarhet kan handle om funksjonsevne, atferdsutfordringer, sosioemosjonelle utfordringer, kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, barn som har vært utsatt for vold og/eller seksuelt misbruk, etnisitet, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn. At et barn tidligere har vært utsatt for krenkelser kan også gjøre et barn særskilt sårbar.      
 
Plikten til å melde fra, jf. § 42, andre ledd 
Alle som arbeider i barnehagen, skal melde fra til barnehagens styrer dersom de får mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø. 
 
Styreren skal melde fra til barnehageeieren i alvorlige tilfeller. Alvorlige tilfeller kan være: 
Krenkelser fra en eller flere som er særlig voldelige eller på andre måter svært integritetskrenkende. 
Der barnehagens ledelse etter noe tid ikke har klart å løse en sak. 
Saker med høyt konfliktnivå som kan eskalere. 
 
Den ansatte/styreren skal fylle ut «Meldeskjema» og levere til styrer evt. barnehageeier. 
 
Særskilt sårbare barn og plikten til å melde fra 
Barnehagen skal være oppmerksom på særskilt sårbare barn. Ansatte skal kjenne til hvordan sårbarhetsfaktorer kan øke risikoen for at disse barna ikke har det trygt og godt i barnehagen og følge ekstra godt med. Hvis ansatte er i tvil om det er grunn til å melde fra til styrer, skal terskelen for å varsle være enda lavere enn ellers dersom det gjelder særskilt sårbare barn. 
 
Plikten til å undersøke, jf. § 42, tredje ledd
Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø skal barnehagen snarest undersøke saken. 
 
Styrer er ansvarlig.  Plikten til å undersøke saken skal ha like lav terskel som plikten til å melde ifra. Når et barn eller foreldrene selv sier fra om at barnet ikke har det bra, skal saken alltid undersøkes nærmere. 
 
Barnehagen skal ikke skaffe og vurdere bevis for eller mot at barnet er blitt krenket eller mobbet. Undersøkelsene har som formål å få fram fakta om situasjonen, bakgrunnen for barnets opplevelse og hvilke forhold i barnets omgivelser som påvirker hvordan det opplever barnehagemiljøet. En undersøkelse kan også innebære å avklare og opplyse om forhold tilbake i tid eller utenfor barnehagen dersom dette påvirker barnets hverdag i barnehagen. 
 
Plikten til å undersøke innebærer at barnehagen undersøker barnets opplevelse av barnehagemiljøet. Barnets/foreldrenes mening og medvirkning skal være sentral.   
Undersøkelsene som gjøres skal ta utgangspunkt i «Undersøkelsesskjema». Hvor grundig og omfattende undersøkelsen skal være, må vurderes fra sak til sak.
 
For å finne ut hvilke tiltak som kan være egnede, er det viktig å sammenstille og analysere all relevant informasjon fra undersøkelsesfasen – slik det er beskrevet i slutten av undersøkelse skjemaet.
 
Særskilt sårbare barn og plikten til å undersøke 
Barnehagen skal være oppmerksom på om det er særskilt sårbare barn som blir berørt av undersøkelsen og tenke gjennom hvordan dette kan tas hensyn til.
 
Plikten til å sette inn tiltak, jf. § 42, fjerde ledd
Styrer er ansvarlig for å sette inn tiltak når et barn/foresatte sier fra, eller når undersøkelser viser at ett eller flere barn ikke har det trygt og godt i barnehagen.  
 
Det lages en skriftlig tiltaksplan ved bruk av malen «Tiltaksplan». Barnehagen skal sørge for barn/foreldres medvirkning og ta hensyn til barnets beste i alle vurderinger. Ingen tiltak skal gjennomføres uten at barn/foreldre det angår har blitt informert og hørt.  
 
Dersom undersøkelsen avdekker krenkelser, skal det også vurderes om det bør lages en aktivitetsplan for den/de som utsetter andre for krenkelser. Også her brukes malen «Tiltaksplan». Her må man være spesielt oppmerksom på taushetsplikten. Foreldre til barnet som er krenket, har ikke rett til  innsyn i tiltaksplanen for barnet som har krenket og vice versa.
 
I noen tilfeller må det også lages en plan for hele eller deler av barnegruppa med tiltak for å bygge opp relasjoner i barnegruppa. Også her brukes malen «Tiltaksplan». 
 
Det vil ofte være nødvendig å sette inn ett eller flere tiltak umiddelbart etter at barnehagen har fått kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, det vil si før barnehagen kommer i gang med undersøkelser. I så fall kan tiltaksplanen endres både underveis i undersøkelsen og etter at undersøkelsen er gjennomført. Husk kopi til foreldre.
 
Tiltakene som settes inn må være lovlige, gjennomtenkte, tilpassede og målrettede. Det kan gjennomføres tiltak på individnivå, gruppenivå og systemnivå. Det kan være aktuelt å samarbeide med eksterne ressurser på alle disse nivåene. 
Tiltak på individnivå er tiltak som er knyttet til det enkelte barns behov i den gitte situasjonen. Det kan være jevnlige samtaler, observasjon, voksen tilstedeværelse eller økt kontakt med hjemmet. 
Tiltak på gruppenivå kan være økt fokus på en barnegruppe, omorganisering av grupper, etablering av lekegrupper eller andre trivselstiltak, trening av sosial kompetanse eller økt voksen tilstedeværelse i en periode. 
Tiltak på systemnivå kan være etablering av nye regler, omorganisering av barnehagedagen, økt voksentetthet eller holdningsarbeid. 
 
Særskilt sårbare barn og plikten til å velge tiltak 
Barnets sårbarhet får konsekvenser for hva som er egnede tiltak. Et godt og trygt barnehagemiljø beskytter mot økt sårbarhet ved å redusere sårbarhetsfaktorer og øke beskyttelsesfaktorer. Barnehagen bør ha et særlig fokus på disse områdene når særskilt sårbare barn er involvert: trygghet, samtaler, inkluderende verdier, mestring, sosial kompetanse og involvering av foreldre. Vær særskilt oppmerksom på overganger i barnets liv og bruk Overgangsplanen 0 - 18 år for Alta kommune. 
 
Tiltak i alvorlige saker 
Tiltakene barnehagen setter inn skal være egnet til å sikre at barnet får et trygt og godt barnehagemiljø. Barnehagen skal sette inn tiltak som etter en faglig vurdering er rimelig å forvente i den aktuelle saken. 
 
I alvorlige saker og saker som ikke løser seg, kan dette innebære at barnehagen må iverksette omfattende og inngripende tiltak for å oppfylle aktivitetsplikten. Barnehagens styrer skal da melde fra til barnehageeier. 
 
Barnehagen har mulighet til å gjennomføre ulike inngripende tiltak, herunder tett oppfølging av enkeltbarn i barnehagetiden, gruppebytte, omorganisering av grupper. Barnehagen har likevel ikke hjemmel for å gjennomføre tiltak som innebærer isolasjon, tvang, eller tiltak som på andre måter er bevegelseshemmende. 
 
Tiltak skal gjennomføres så skånsomt som mulig. Ved inngripende tiltak er det særlig viktig å involvere involverte barn/foreldre og vurdere hensynet til barnet beste.  

§ 43 Skjerpet aktivitetsplikt

§ 43.Skjerpet aktivitetsplikt dersom en som arbeider i barnehagen, krenker et barn

Dersom en som arbeider i barnehagen, får mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider i barnehagen, krenker et barn med for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende straks melde fra til barnehagens styrer. Styreren skal melde fra til barnehageeieren.

Dersom en som arbeider i barnehagen, får mistanke om eller kjennskap til at styreren i barnehagen krenker et barn med for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende melde fra til barnehageeieren direkte.

Undersøkelser og tiltak etter § 42 tredje og fjerde ledd skal iverksettes straks.

Vær oppmerksom på at delpliktene i § 43 er de samme som i § 42;

Følge med – melde fra – undersøke – sette inn tiltak

 

Bestemmelsen fastsetter en skjerpet aktivitetsplikt dersom en som arbeider i barnehagen krenker et barn. Det er grunnleggende i strid med en ansatts rolle å krenke et barn. Dette er et grovt tillitsbrudd og en helt uakseptabel adferd for en ansatt, i en makt og tillitsposisjon overfor barna. Det er derfor bestemt at tilfeller der ansatte krenker barn, nå er regulert særskilt i loven. Lovfestingen gir et tydelig signal om å være oppmerksomme også overfor krenkelser fra ansatte.

Ordlyden «en som arbeider i barnehagen» i denne bestemmelsen skal forstås tilsvarende som i § 42, dvs. personalet, vikarer, studenter og elever, renhold og vaktmester. Begrepet krenkelse skal forstås tilsvarende som i § 41 første ledd.

Det gjelder ingen nedre terskel for plikten til å melde fra etter § 43 første ledd første punktum. Den som arbeider i barnehagen, skal melde fra til styrer ved enhver mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider i barnehagen utsetter eller har utsatt ett eller flere barn for krenkelser.

I utgangspunktet er det opp til den ansatte etter en konkret vurdering å ta stilling til om det er grunn til mistanke om at en som arbeider i barnehagen, krenker eller har krenket ett eller flere barn. Men det vil alltid gi grunnlag for mistanke dersom ett barn selv eller foreldrene sier at det har skjedd.

Sakens alvor tilsier at styrere og barnehageeiere som mottar en melding om slike forhold, straks skal undersøke forholdene og om nødvendig sette inn tiltak. Hvis det viser seg at en ansatt faktisk har krenket et barn, må barnehagen vurdere ulike tiltak rette mot den aktuelle ansatte, etter arbeidsrettslige regler.

 

Ut fra ordlyden i § 43 og forarbeidene til denne paragrafen, kan det reises spørsmål om hva som er krenkelse av et barn. Hva er krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering? Hvor går grensen mellom krenkelser og uskyldig fleip, god-erting, litt røff omgangstone, ubetenksom atferd, irettesetting, holding mm. Det er nødvendig med en grundig diskusjon av grensene mellom hva som er en krenkelse og hva som er kritikk, uenighet eller grensesetting som et barn må tåle. Denne diskusjonen bør tas i alle barnehager, og i nært samarbeid med barnehageeier og tillitsvalgte.

Dette punktet i handlingsplanen må sees i sammenheng med prosedyre for oppfølging av personalsaker. 

Saksbehandling og internkontroll

Tiltaksplan 
Barnehagen skal lage en skriftlig plan når det skal gjøres tiltak i en sak. I planen skal det stå
a) hvilke problemer tiltakene skal løse
b) hvilke tiltak barnehagen har planlagt
c) når tiltakene skal gjennomføres
d) hvem som skal gjennomføre tiltakene
e) når tiltakene skal evalueres.
 
Dokumentere og arkivere 
Barnehagen skal dokumentere hva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikten. Dokumentasjonen skal sikre at: 
Barn og foreldre ser at barnehagen tar saken seriøst og forplikter seg til å sørge for at barnet får et trygt og godt barnehagemiljø. 
Barnehagemyndigheten raskt kan få oversikt ved eventuelle tilsyn. 
Barnehageeier raskt kan få oversikt ved eventuelle erstatningssaker eller straffesaker.  
Barnehageeiers krav til internkontroll overholdes 
 
Evaluere og følge opp
Innen angitt frist skal aktivitetsplanen evalueres ved bruk av «Evaluering av tiltaksplan». 
Tiltak mot ettervirkningen av mobbing 
Barnehagen må alltid vurdere om det er behov for å sette inn tiltak mot negative ettervirkninger som mobbing kan medføre på kort og lang sikt. Barnehagens oppfølging av både barn som har blitt mobbet og barn som selv har krenket andre, kan være å bidra til gode og positive samspillrelasjoner, støtte utviklingen av god selvfølelse og/eller gi hjelp til å bearbeide eventuelle traumer. I dette arbeidet kan barnehagen samarbeide med eksterne ressurser som for eksempel APST, helsesykepleier, PPT eller tverrfaglig drøfting.
 
Overgang barnehage-skole 
For å sikre en god overgang til skolen, og sammenheng i arbeidet med trygt og godt barnehage- og skolemiljø, skal barnehagen alltid be om samtykke fra foreldre til å dele opplysninger med skolen der det har vært utfordringer knyttet til barnehagemiljøet for ett eller flere barn. Barnehagen må da opplyse om hvilke tiltak som har vært satt inn, og hvordan dette fungert. 
 
Foreldres rett til klage på barnehagemiljøet 
Dersom foreldre er misfornøyd med barnehagens oppfølging av barnets barnehagemiljø kan foreldrene henvende seg til barnehageeier eller barnehagemyndighet.

Barnehageeier: Er ansvarlig for at barnehagene oppfyller pliktene de er pålagt i barnehagelovens §§ 41, 42 og 43, og har arbeidsgiveransvar og kan bistå og instruere barnehagene i håndtering av enkeltsaker.  

Barnehagemyndighet: Skal påse at barnehagene etterlever regelverket, blant annet gjennom veiledning og tilsyn.  
 
Internkontroll 
Barnehagen skal ha et internkontrollsystem som sikrer at de følger kravene i §§ 41 – 43, jf. § 9 Internkontroll i barnehagen. 
Ansvar: Barnehageeier

Rapportering 
Barnehageeier kan be om rapportering på kapittel VIII saker. 

Fysisk barnehagemiljø

Det fysiske miljøet i barnehagen må ses i sammenheng med det psykososiale miljøet, da det er miljøet samlet sett som har betydning for barnehagebarns helse, trivsel, lek og læring.  

Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser (barnehageloven § 2). 

Etter rammeplanen skal barnehagen ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen, og barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted for barna, knyttet til både det fysiske og det psykososiale miljøet. 

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v  stiller en rekke krav til virksomheten, herunder krav til lokaler og uteområder, tilfredsstillende inneklima og luftkvalitet, belysning og lydforhold m.m.  Virksomhetene skal også fremme gode psykososiale forhold, ivareta sikkerhet og beredskap for å forebygge skader og ulykker.  Leder av barnehagen har ansvar for internkontroll.