Innledning
Barnehageloven, Kapittel VIII Psykososialt barnehagemiljø
Dette betyr at:
Denne handlingsplanen er forpliktende for alle kommunale barnehager i Alta. De innledende kapitlene beskriver barns rettigheter, barnehagens verdigrunnlag og definisjoner knyttet til barnehagemiljøarbeidet. For å oppfylle barnehageloven og nå målet om at alle barn opplever at de er inkludert i fellesskapet, må vi jobbe på flere nivåer. Barnehagen skal både arbeide forebyggende og handle etter aktivitetsplikten ved mistanke om eller kjennskap til at en eller flere barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø. Et helhetlig arbeid med barnehagemiljøet er en forutsetning for å skape og opprettholde trygt og godt barnehagemiljø for barna.
Alta kommune arbeider med tidlig og tverrfaglig innsats gjennom «Se meg tidlig». Barnehagene må se Handlingsveilederen for «Se meg tidlig» i sammenheng med denne handlingsplanen.
Dette dokumentet skal bidra til å etablere en felles forståelse og begrepsbruk om hvordan vi forebygger og fremmer trygge miljø, avdekker og håndterer mobbing og andre krenkelser. Dokumentet skal vise sammenheng mellom regelverk og pedagogikk.
Barns rettigheter
Barn rettigheter er nedfelt i FNs konvensjon om barnets rettigheter, barnehageloven og rammeplan for barnehager.
Barnekonvensjonen er en internasjonal avtale som gir barn og unge under 18 år et særskilt menneskerettighetsvern. Den gir barna de samme grunnleggende rettigheter, uansett hvem de er og hvor de bor.
Alle barn har rett til fritt å gi uttrykk for egne synspunkter i alle forhold som vedrører dem selv og skal derfor gis anledning til å bli hørt (artikkel 12). Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn (artikkel 3). Barnets beste er et rettslig prinsipp som skal sikre at barns interesser løftes frem og vektlegges når det tas stilling til s
Andre viktige artikeler er 2 og 19 Vern mot diskriminering og fysisk og psykisk vold, artikkel 28 og 29 Rett til utdanning og utvikling, artikkel 23 Barn med funksjonshemminger og artikkel 31 Rett til hvile og fritid.
Barnehageloven følger opp FNs barnekonvensjon. Formålsparagrafen slår fast at barnehagen i samarbeid og forståelse med hjemmet skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.
Fra 01.01.2021 ble det lovfestet i barnehageloven § 3 at hva som er best for barna, skal være et grunnleggende hensyn i barnehagens arbeid.
Barns rett til medvirkning og hensynet til barnets beste § 3
Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet og i saker som gjelder dem selv. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. I alle handlinger og avgjørelser som gjelder barn i barnehagen, skal hva som er best for barnet være et grunnleggende hensyn.
Det er et krav om foreldreråd og samarbeidsutvalg etter barnehageloven § 4. Foreldrerådet skal fremme foreldrenes fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Og rammeplanen kap. 5 sier også noe om samarbeid mellom hjem og barnehage.
Rammeplanen har gitt og gir fortsatt føringer for barnehagens arbeid når det gjelder forebyggende arbeid, nulltoleranse, aktivitetsplikt og dokumentasjon. Barnehagens årsplan skal vise hvordan barnehagen omsetter krav i lov og rammeplan til pedagogisk praksis.
Nå er disse føringen fastsatt i barnehageloven med et nytt kapittel VIII som sier noe om krav til nulltoleranse, forebyggende arbeid, aktivitetsplikt og skjerpet aktivitetsplikt.
Verdigrunnlag for kommunen og barnehagene i Alta
Verdigrunnlag for Alta kommune – Åpenhet, trygghet og respekt
Verdigrunnlaget er plattformen for vår atferd og våre holdninger. Målet er at verdigrunnlaget skal ligge naturlig til grunn for handlingene til våre folkevalgte, våre ledere og våre ansatte i det daglige. Dette preger oss i møtet og dialogen med både egen organisasjon, brukere og omgivelsene forøvrig.
• Åpenhet: Informasjon gjøres tilgjengelig, kunnskap deles og endringsprosesser gjøres åpne og synlige.
• Trygghet: Det skal ikke skje endringer uten en forutgående prosess som du selv har deltatt i. Forståelse og tillit er en forutsetning for at den enkelte skal føle seg trygg i sine omgivelser.
• Respekt: Vi skal vise respekt for hverandres ulikheter og behov. Aktiv lytting, ærlighet og evne og vilje til god dialog er nødvendige forutsetninger for å oppnå dette.
Denne handlingsplanen bygger på verdier i Kommunedelplanene «Alta vil» og Kommunedelplan oppvekst 2018 – 2030.
Tjenesteområdet oppvekst og kultur skal bygge all aktivitet på en felles verdiplattform. Alta kommunes verdier åpenhet, trygghet og respekt er sentrale på oppvekstområdet. Videre skal barnets beste alltid være i fokus. FNs barnekonvensjon skal danne grunnlaget for alt arbeid rundt barn og unge i Alta. Det er barnet, den unge og deres familier som skal være i sentrum, og tjenestene rundt skal samarbeide og bistå disse på best mulig vis. I oppvekst og kultur dreier verdier seg om synet på barn og unge, og om synet på lek og læring. For å få til læring må alle oppleve tilhørighet og bli sett hver dag. Alle skal bli møtt med forventninger utfra sitt nivå og læringsaktivitetene skal gi den enkelte mestringsopplevelser og utfordringer. De unge må selv være aktive deltakere i sin egen læringsprosess.
Leke- og læringsmiljø et ett av fire hovedområder i Kommuneplan oppvekst. Barnehage og skole skal være steder for inkluderende fellesskap med plass til den enkelte. Barn trenger stimulerende og trygge lekemiljø der de kan utforske, leke, hvile og utfolde seg, alene og sammen med andre barn. Leken har en sentral plass i barnehagen og barneskolen, og lekens egenverdi skal anerkjennes.
Et godt læringsmiljø preges av positive relasjoner mellom barn og voksne, mellom barn og barn, mellom voksne og voksne, mellom barnehage og hjem og mellom skole og hjem.
Målet for leke- og læringsmiljøet er at barnehagene og skolene i Alta skal preges av et godt leke- og læringsmiljø med nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering.
Følende strategi er valgt for Lekemiljø: Leken skal være en arena for barnas utvikling og læring, og for sosial og språklig samhandling. Barnehagen og barneskolen skal gi gode vilkår for lek, fysisk aktivitet, vennskap og barnas egen kultur.
Definisjoner barnehagemiljø
Psykososial er en fellesbetegnelse på psykiske og sosiale forhold av betydning for helse og mental fungering. Sosiale forhold kan angå barns oppvekstsvilkår, hjemmeforhold, forhold på skolen, miljø på arbeidsplassen og så videre, mens psykiske forhold viser til personens måte å håndtere disse, kognitivt og emosjonelt.
Fysisk og psykososialt miljø
Både det fysiske og psykososiale miljøet påvirker barnas trygghet og trivsel. Det fysiske miljøet har å gjøre med inventar, inneklima, uteområde, universell utforming og lignende. Det psykososiale miljøet handler om hvordan barn og voksne har det sammen i barnehagen. I denne planen brukes betegnelsen barnehagemiljø primært om det psykososiale barnehagemiljøet, men vi har også et kapittel i planen som beskriver barnas rettigheter knyttet til det fysiske barnehagemiljøet.
Aktivitetsplikt
Aktivitetsplikten gjelder ved mistanke eller kjennskap til at barnet eller barna i de ulike barnegruppene ikke har et trygt og godt barnehagemiljø.
Det er barnets egen opplevelse som skal legges til grunn når barnehagen skal ta stilling til om barnet har et trygt og godt barnehagemiljø. Hvis et barn eller foreldrene gir uttrykk for at barnet ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen legge dette til grunn.
En hendelse med en verbal eller fysisk krenkelse, kan være et uttrykk for at barnet ikke har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø, men det trenger ikke nødvendigvis å være det. Der den ansatte er usikker på om barnet har et trygt og godt barnehagemiljø med bakgrunn i enkeltstående hendelser, skal den ansatte handle etter aktivitetsplikten.
Lovverket omfatter ikke barnas fritid. Men hvis barna opplever noe på fritiden som medfører at de ikke har det trygt og godt i barnehagen, må barnehagen likevel handle i henhold til aktivitetsplikten fram til barnet igjen har et trygt og godt barnehagemiljø.
Mobbing
I tråd med retten til et trygt og godt barnehagemiljø, har vi i Alta følgende forståelse av mobbing:
Mobbing er når en person gjentatte ganger eller over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Dette kan dreie seg om vold, trakassering, plaging, utfrysing, sårende erting og lignende. Det er typisk for situasjonen at offeret ikke er i stand til å forvare seg. Mobbing kan være på ulike arenaer.
Nulltoleranse mot alle typer krenkelser
Krenkende ord og handlinger omfatter både mobbing, vold, rasisme, trakassering, diskriminering og utestenging. Verken direkte handlinger, som vold, eller mer indirekte krenkelser, som utestenging og baksnakking, skal tolereres.
Som en del av arbeidet for et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen ha nulltoleranse mot alle typer krenkelser. Nulltoleranse handler om de voksnes verdier, holdninger og handlinger. Ansatte i barnehagen skal være trygge voksne som både deltar aktivt i det forebyggende arbeidet og griper inn umiddelbart dersom krenkelser skjer.
Årshjul for barnehagens systematiske arbeid med psykososialt barnehagemiljø
Årshjulet er en del av det forebyggende arbeidet knyttet mot Barnehagelovens kapittel VIII og skal inn i årsplanen og internkontroll.
Måned |
Aktivitet |
Ansvar |
August |
Planleggingsdag/personalmøte:
|
Styrer |
August |
Oppstartssamtaler med nye foreldre og ved avdelingsbytte |
Pedagogiske ledere og barnehagelærere |
August/ september |
Foreldremøte, hvor foreldre gjøres kjent med:
|
Styrer |
September/Oktober |
Konstituering av samarbeidsutvalg. Presentere «Handlingsplan for trygt og godt psykososialt barnehagemiljø» og eventuelle saker knyttet til dette |
Styrer |
Høstens planleggingsdager |
Holde fokus på forebyggende arbeid i forhold til psykososialt barnehagemiljø. Tips: se ressursbank |
|
September/Oktober |
Forberede foreldresamtaler gjennom systematisk observasjon. Skjema «Observasjonslogg i barnehagen» kan brukes |
Pedagogiske ledere og barnehagelærere |
Oktober/November |
Foreldresamtaler |
Pedagogiske ledere og barnehagelærere |
November |
Foreldreundersøkelsen (Udir) |
Styrer |
Januar |
Foreldreundersøkelsen gjennomgås i ledelsen, personalet og SU. |
Styrer |
Våren planleggingsdager |
Holde fokus på forebyggende arbeid i forhold til psykososialt barnehagemiljø. Tips: se ressursbank |
|
Februar/Mars |
Forberede foreldresamtaler gjennom systematisk observasjon. Skjema «Observasjonslogg i barnehagen» kan brukes |
Pedagogiske ledere og barnehagelærere |
Mars/April |
Foreldresamtaler |
Pedagogiske ledere og barnehagelærere |
Mai/Juni |
Personalet vurderer egen praksis knyttet til aktivitetsplikten og hvordan ansatte følger opp dette ved bruk av skjemaet: «Ståstedsanalyse barnehagemiljø» |
Styrer |
§ 41 Nulltoleranse og forebyggende arbeid
Barnehageloven § 41 Nulltoleranse og forebyggende arbeid, første ledd
Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Alle som arbeider i barnehagen, skal gripe inn når et barn i barnehagen utsettes for slike krenkelser.
Nulltoleranse:
Barnehagen skal ha nulltoleranse for alle typer krenkelser.
Plikten til å gripe inn:
Alle som arbeider i barnehagen, skal gripe inn når et barn i barnehagen utsettes for slike krenkelser. Ofte vil det handle om umiddelbart å stanse negativ oppførsel. Det kan for eksempel være en utagerende atferd, verbal krenkelse eller en utestengelse.
Styrer har ansvar for at barnehagens ansatte drøfter hva det vil si å gripe inn, og hvordan det kan gjøres på en måte som ikke er stigmatiserende for barna, og som ivaretar alle involverte på en etisk forsvarlig og omsorgsfull måte.
Særskilt sårbare barn og plikten til å gripe inn
Barnehagen skal være oppmerksom på særskilt sårbare barn og så langt det er mulig være i forkant og avverge situasjoner som kan medføre økt sårbarhet. Dersom det oppstår hendelser der særskilt sårbare barn er involvert, skal terskelen for å gripe inn være enda lavere enn ellers.
Forebyggende arbeid
Barnehageloven § 41 Nulltoleranse og forebyggende arbeid, andre ledd
Barnehagen skal forebygge tilfeller hvor barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø ved å arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna.
Sosial kompetanse handler om å kunne kommunisere og samhandle godt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen er sentral for at det enkelte barn skal lykkes og trives, og for at barnet skal bli verdsatt som venn og likeverdig deltaker i samspillet med de andre barna. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veilederen «Barns trivsel – voksnes ansvar: Forebyggende arbeid mot mobbing starter i barnehagen» til støtte for barnehagens arbeid mot mobbing og som hjelp til å fremme et godt psykososialt miljø.
Barnehagens viktigste sosialiseringsarena er leken. I barnehagen vil tidlig innsats blant annet innebære at personalet arbeider målrettet og systematisk med å inkludere barnet i meningsfulle fellesskap.
En god psykososial helse forbindes med opplevelser av trygghet, mestring, nærhet og livsglede. En nøkkel til å fremme disse verdiene i barnehagen er å vektlegge utvikling av barnas sosiale kompetanse. Mistrivsel og dårlige psykososiale forhold i barnehagen kan gi mange utslag hos barn. Barnet kan bli psykisk trett, få konsentrasjonsvansker, utvikle spisevegring, angst og nedsatt motstandskraft mot sykdom.
Alle barnehagene skal følge årshjulet i denne planen. Årshjulet skal være en del av barnehagens årsplan. Årsplanmalen finner dere på F – Barnehage
Hva fremmer et trygt psykososialt barnehagemiljø?
I det forebyggende arbeidet, må barnehagen jobbe kontinuerlig med barnehagekultur, barnehageledelse, relasjoner og samarbeid med foreldre, for å oppnå det overordnende målet om at alle barn er inkludert i felleskapet.
Barnehagekultur
Barnehagekultur handler om hvilke normer, verdier og virkelighetsoppfatninger barnehagen bygger på og om hvordan dette viser seg i praksis gjennom hverdagens ytringer og handlinger. Barnehagekulturen setter rammene for hvordan menneskene i barnehagen oppfører seg mot hverandre. I Alta skal kommunens tre kjerneverdier også prege barnehagekulturen: Åpenhet, trygghet og respekt. Disse verdiene skal føre til at barnehagen kjennetegnes av gode relasjoner, anerkjennelse, inkludering, deltakelse og mestring. For at dette skal prege barnehagekulturen, må kjerneverdiene styre alt vi gjør – både hvordan vi handler og hvordan vi snakker sammen.
Barnehageledelse
Barnehagelederne er gode kulturbærere, viser vei og tar ansvar for at de verdier og normer som praktiseres i barnehage fremmer et trygt og godt barnehagemiljø for alle barna. Ved å involvere og støtte de ansatte og motivere til en undersøkende tilnærming og bruk av forskningsbasert kunnskap, gis det rom for vekst og profesjonell utvikling hos ansatte. Dette vil påvirke barnas trivsel og muligheter for vekst på alle nivå.
Ledelsen må forebygge krenkelser ved å være forberedt på at dette kan oppstå, analysere hvor og når krenkelser kan skje og sette inn tiltak i forkant. Ledelsen må kjenne barnehagemiljøet og få til et godt samspill mellom å utvikle langsiktige strategier og håndtere akutte situasjoner.
Relasjoner
Barnehagen har ansvar for å skape en kultur som gir barna adgang til et fellesskap som er preget av gode relasjoner. Barnehagens ansatte må aktivt delta i og utvikle dette fellesskapet mellom barna. Barna skal få hjelp til å utvikle sosial og emosjonell kompetanse. Å mestre sosiale normer og håndtere tanker, følelser, medgang og motgang er viktig for å kunne samhandle positivt med andre barn. Barna skal oppleve å bli anerkjent og vist tillit og lære å verdsette både seg selv og andre. Gjennom dette kan de motiveres til å respektere forskjellighet og bidra til at alle barn opplever å være betydningsfulle deltakere i fellesskapet.
Samarbeid med foreldre
Barnehagen skal ivareta foreldrenes rett til medvirkning og arbeide i nært samarbeid og forståelse med foreldrene. Samarbeid mellom hjemmet og barnehagen skal alltid ha barnets beste som mål. Foreldrene og barnehagens personale har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling. Barnehagen skal legge til rette for foreldresamarbeidet og god dialog med foreldrene (jf. Rammeplanen kap. 5).
§ 42 Barnehagens aktivitetsplikt
Plikten omfatter fire delplikter:
Det er ikke innført en egen delplikt i § 42 om at barnehagen skal sørge for at involverte barn blir hørt. Denne plikten følger av barnehageloven § 3 – Barns rett til medvirkning og hensynet til barnets beste.
Hvordan oppfylle de fire delpliktene:
§ 43 Skjerpet aktivitetsplikt
§ 43.Skjerpet aktivitetsplikt dersom en som arbeider i barnehagen, krenker et barn
Dersom en som arbeider i barnehagen, får mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider i barnehagen, krenker et barn med for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende straks melde fra til barnehagens styrer. Styreren skal melde fra til barnehageeieren.
Dersom en som arbeider i barnehagen, får mistanke om eller kjennskap til at styreren i barnehagen krenker et barn med for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende melde fra til barnehageeieren direkte.
Undersøkelser og tiltak etter § 42 tredje og fjerde ledd skal iverksettes straks.
Vær oppmerksom på at delpliktene i § 43 er de samme som i § 42;
Følge med – melde fra – undersøke – sette inn tiltak
Bestemmelsen fastsetter en skjerpet aktivitetsplikt dersom en som arbeider i barnehagen krenker et barn. Det er grunnleggende i strid med en ansatts rolle å krenke et barn. Dette er et grovt tillitsbrudd og en helt uakseptabel adferd for en ansatt, i en makt og tillitsposisjon overfor barna. Det er derfor bestemt at tilfeller der ansatte krenker barn, nå er regulert særskilt i loven. Lovfestingen gir et tydelig signal om å være oppmerksomme også overfor krenkelser fra ansatte.
Ordlyden «en som arbeider i barnehagen» i denne bestemmelsen skal forstås tilsvarende som i § 42, dvs. personalet, vikarer, studenter og elever, renhold og vaktmester. Begrepet krenkelse skal forstås tilsvarende som i § 41 første ledd.
Det gjelder ingen nedre terskel for plikten til å melde fra etter § 43 første ledd første punktum. Den som arbeider i barnehagen, skal melde fra til styrer ved enhver mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider i barnehagen utsetter eller har utsatt ett eller flere barn for krenkelser.
I utgangspunktet er det opp til den ansatte etter en konkret vurdering å ta stilling til om det er grunn til mistanke om at en som arbeider i barnehagen, krenker eller har krenket ett eller flere barn. Men det vil alltid gi grunnlag for mistanke dersom ett barn selv eller foreldrene sier at det har skjedd.
Sakens alvor tilsier at styrere og barnehageeiere som mottar en melding om slike forhold, straks skal undersøke forholdene og om nødvendig sette inn tiltak. Hvis det viser seg at en ansatt faktisk har krenket et barn, må barnehagen vurdere ulike tiltak rette mot den aktuelle ansatte, etter arbeidsrettslige regler.
Ut fra ordlyden i § 43 og forarbeidene til denne paragrafen, kan det reises spørsmål om hva som er krenkelse av et barn. Hva er krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering? Hvor går grensen mellom krenkelser og uskyldig fleip, god-erting, litt røff omgangstone, ubetenksom atferd, irettesetting, holding mm. Det er nødvendig med en grundig diskusjon av grensene mellom hva som er en krenkelse og hva som er kritikk, uenighet eller grensesetting som et barn må tåle. Denne diskusjonen bør tas i alle barnehager, og i nært samarbeid med barnehageeier og tillitsvalgte.
Dette punktet i handlingsplanen må sees i sammenheng med prosedyre for oppfølging av personalsaker.
Saksbehandling og internkontroll
Barnehageeier: Er ansvarlig for at barnehagene oppfyller pliktene de er pålagt i barnehagelovens §§ 41, 42 og 43, og har arbeidsgiveransvar og kan bistå og instruere barnehagene i håndtering av enkeltsaker.
Barnehagemyndighet: Skal påse at barnehagene etterlever regelverket, blant annet gjennom veiledning og tilsyn.
Rapportering
Fysisk barnehagemiljø
Det fysiske miljøet i barnehagen må ses i sammenheng med det psykososiale miljøet, da det er miljøet samlet sett som har betydning for barnehagebarns helse, trivsel, lek og læring.
Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser (barnehageloven § 2).
Etter rammeplanen skal barnehagen ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen, og barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted for barna, knyttet til både det fysiske og det psykososiale miljøet.
Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v stiller en rekke krav til virksomheten, herunder krav til lokaler og uteområder, tilfredsstillende inneklima og luftkvalitet, belysning og lydforhold m.m. Virksomhetene skal også fremme gode psykososiale forhold, ivareta sikkerhet og beredskap for å forebygge skader og ulykker. Leder av barnehagen har ansvar for internkontroll.