KORT FORTALT
- Kommunen lager reguleringsplaner som bestemmer hva et område kan brukes til, og hva som kan bygges der: Hvilke områder skal brukes til boliger? Hvor skal det være parker, idrettshaller og bussholdeplasser?
- Alle i kommunen kan gi innspill til en reguleringsplan to ganger – både når arbeidet med planen starter opp, og når planforslaget er klart.
- Når en reguleringsplan er vedtatt er den straks bindende for alle parter.
- De som er part i saken kan klage på vedtatt plan.
- For å få behandlet en plansak må du betale et saksbehandlingsgebyr.
Her finner du gjeldende kommuneplan
Kommuneplanens arealdel(i planregistret)
og her:
Planbestemmelser
Vedlegg:
1. Planer som fortsatt skal gjelde
2. Boligpotensiale i plan
3. Parkeringsbestemmelser
4. P-plasser i planen
5. Oversikt over nye veger
6. Lekeplassnorm
7. Frikjøp parkering
8. Skilt og reklame
9. Tilknytningsplikt fjernvarme
10. Innholdet i utbyggingsavtaler
11. Spredt bebyggelse i LNFR
12. Digitalt boligbyggeprogram
PDF: Boligbyggeprogram_29.09.23
Planbeskrivelse
Vedlegg:
1. Fortettingskart
2. Samiske interesser 2019
3. Samlet merknadshefte
Samfunnsdelen
Og her finner du vedtatte reguleringsplaner
Planregister
Hva er en kommuneplan?
Kommuneplanen styrer all planlegging i en kommune.
Hvor skal vi ha grønne områder, hvordan planlegger vi for å oppnå god helse, hvordan samarbeider vi best med nabokommuner, hvor skal busser, sykkelstier og turløyper gå, hvor skal vi bygge nye, gode boligområder og hvor høyt skal vi bygge? Dette er noen av temaene som kommuneplanen gir svar på.
Formålet med en kommuneplan er å skape langsiktighet og forutsigbarhet i politikk og arealbruk for kommunens innbyggere.
En samfunnsdel og en arealdel
Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel med et kart og bestemmelser for fremtidig arealbruk som er juridisk bindende.
Samfunnsdelen har søkelyset på hvilke muligheter og utfordringer kommunen har i vente. I den politiske behandlingen av kommuneplanen tas det stilling til hvilke strategier vi bør ha for å utnytte mulighetene og møte utfordringene. Forventninger til fremtidig befolkningsutvikling er en sentral premiss for Altas kommuneplan.
Arealdelen viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Den skal angi hovedtrekkene i hvordan arealene skal brukes, og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene.
Kommuneplanens arealdel har et plankart med utfyllende bestemmelser og retningslinjer.
Hva er en reguleringsplan?
En reguleringsplan er kommunens plan for et bestemt område. Reguleringsplanen består av en kartdel og en tekstdel som beskriver formålet med planen, hvordan planen påvirker miljø og samfunn, og hvilke alternativer kommunen har vurdert.
Både kommunen, privatpersoner, utbyggere, organisasjoner og andre myndigheter kan komme med forslag til detaljreguleringer, men det er fagkyndige som byplanleggere og arkitekter som utarbeider planforslaget.
To typer reguleringsplaner
Det finnes to typer reguleringsplaner: områderegulering og detaljregulering.
Områderegulering lages av kommunen og styrer utviklingen i et større område, for eksempel Alta sentrum, Bukta, Lille-Komsa. Detaljreguleringer skal følge opp intensjonene i områdereguleringen. Den tar for seg mindre områder eller enkelte tomter og gir ofte mer spesifikke føringer for hva som kan bygges. Detaljreguleringer kan lages av kommunen eller private utbyggere og initiativtakere.
Når kan du påvirke reguleringsplanen?
En viktig del av arbeidet med reguleringsplanen er å få innspill fra innbyggerne. Du kan komme med innspill i to runder i planarbeidet: Når planarbeidet starter (ved varsel om oppstart) og når forslaget er utarbeidet (ved høring / offentlig ettersyn). I begge rundene får naboer, grunneiere og relevante offentlige organer varsel om planarbeidet. Varsel om oppstart og høring kunngjøres også på kommunens hjemmeside og i avisen. Arbeidet med å utarbeide en reguleringsplan kan ta flere år, avhengig av planens kompleksitet og eventuelle interessekonflikter.
Varsel om oppstart
Når noen skal lage en reguleringsplan, må de varsle om oppstart av planarbeidet til naboer og andre som blir berørt av planen. Du skal sende uttalelsen din direkte til den fagkyndige i denne runden. Fristen for å komme med uttalelser er vanligvis seks uker.
Offentlig ettersyn
Når vi har mottatt planforslaget, skal alle få mulighet til å komme med innspill til det. Nå inneholder planforslaget detaljerte beskrivelser, kart og bestemmelser og andre utredninger, og en tekst om hvordan vi vurderer planforslaget. Fristen for å komme med uttalelser i denne runden vanligvis seks uker. Du sender innspillet ditt til oss.
Både saksbehandler i kommunen, og den som har laget planforslaget, vurderer hvordan uttalelsene skal påvirke planforslaget. Forslagsstilleren oppdaterer planforslaget, og vi sender det til politisk behandling.
Reguleringsplaner der du nå kan gi innspill
Saksbehandlingsgebyr
Gebyrregulativ for saksbehandling av detaljplaner, mindre endringer, dispensasjoner.
Høringsperioden er nå avsluttet, det er derfor ikke lenger mulig å gi uttalelse på denne planen.
Send skjult innspill
Din høringsuttalelse til planen vil bli registrert i kommunens sak- og arkivsystem. Meldingen publiseres ikke.