– Fremtiden vil kreve nytenking, endring og innovasjon

Hvert år leverer Alta kommune en årsmelding til revisjon. I mai får Kommunestyret meldingen til behandling. De skal i år ta stilling til et regnskap i null, men egentlig hadde Alta kommune et regnskapsmessig merforbruk på minus 14,5 millioner kroner.

Så lenge det finnes midler på disposisjonsfond, så skal et merforbuk dekkes inn før det legges frem. For Alta kommune medfører det at:

Budsjettert overføring av driftsmidler til investering (4 millioner) og planlagt avsetning til parkeringsfond (4,6 millioner) måtte strykes. Til slutt måtte bufferfondet belastes med 5,9 millioner kroner ut over budsjettert bruk for å fjerne årets merforbruk.

Les hele årsmeldingen her

I årsmeldingen skriver Rådmann Bjørn-Atle Hansen at til tross for koronapandemi, så har kommunen levert gode tjenester til innbyggerne.

– Det har vært en krevende situasjonen, men som er løst på en tilfredsstillende måte. Både ansatte og brukere har vist stor grad av fleksibilitet og stå på-vilje, og på den måten har de fleste utfordringene funnet sin løsning. 

• I 2021 har det vært jobbet med å ta i bruk nytt økonomisystem. Visma er nå vårt nye økonomi- og lønnssystem. Budsjett og økonomiplan, månedrapportering, kvartalsrapportering, årsmelding og virksomhetsplan blir nå publisert digitalt i Framsikt.
• På grunn av pandemien har det tatt lengre tid enn planlagt å ta i bruk hele Alta omsorgssenter. Fra januar 2022 var hele bygningsmassen i drift. I 2021 er derfor bare deler av den planlagte økonomiske effektiviseringen vært mulig å ta ut, noe som regnskapstallene viser. 
• Samtidig er de fremtidige velferdsteknologiske verktøyene rullet ut både på omsorgssentret og i hjemmetjenesten. Det er totalt brukt rundt 20 millioner til innkjøp av velferdsteknologisk utstyr.
• Smarthuset er flyttet til UiT, og blir brukt til opplæring av helsepersonell og studenter. I tillegg driver Alta kommune, i samarbeid med UiT, visualiseringssentret, som er brukt av planutvalget og entreprenørvirksomheter, i tillegg til UiT sin bruk i forhold til studenter. Dette er en viktig arena for universitetet, næringslivet og kommunen i forhold til å optimalisere byggeprosjekter, planprosesser og til opplæring.
• I 2021 ble kommuneplanens arealdel vedtatt av Kommunestyret. Planen legger opp til videre vekst i Alta samfunnet gjennom tilrettelegging av boligarealer, industriområder og annen infrastruktur. Alta kommune har nå en bolig- og planreserve for mange år fremover.

Alta kommune hadde et negativt netto driftsresultat på minus 0,6 prosent, som tilsvarer minus 13,5 millioner kroner.

Koronapandemien har ført til direkte merutgifter på 44,9 millioner kroner. Vi har fått 32,8 millioner kroner i rammetilskudd for å finansiere disse kostnadene. Kommunen har derfor udekkede kostnader på cirka 11 millioner kroner knyttet til pandemien.

Fellestjenesten hadde et mindreforbruk på 4,6 millioner kroner.

Politisk hadde et mindreforbruk på 300.000 kroner.

Samfunnsutvikling hadde et mindreforbruk på 3,3 millioner kroner

Tekniske Tjenester hadde et mindreforbruk på 10,2 millioner kroner

• Selvkost hadde mindreforbruk på 1,2 millioner kroner

Oppvekst og kultur (OK) hadde et merforbruk på 22,6 millioner kroner

• 23 avdelinger i OK hadde mindreforbruk, mens 24 avdelinger hadde merforbruk
• Merforbruket består i hovedsak av barnevern, bosetting- og integrering, voksenopplæring.

Helse og sosial (HS) hadde et merforbruk på 79,1 millioner kroner.

• 24 avdelinger i HS har innsparing i forhold til budsjett og 36 avdelinger har merforbruk.
• Merforbruket består i hovedsak av kjøp av tjenester fra private, fastlønn, vikarbyrå og overtid. 
• En del av bildet er at Alta omsorgssenter ikke ble tatt fullt i bruk slik det var budsjettert for og 35 stillinger på Follumshagen omsorgsboliger var ikke i budsjettet.

Alta kommune vil i årene som kommer måtte løse mange nye velferdsutfordringer, samtidig som kommunens økonomiske rammebetingelser blir strammere, skriver Hansen i sin innledning til årsmeldingen.

Fremtidens velferdsutfordringer (flere eldre) og en strammere kommuneøkonomi vil kreve nytenking, endringer og innovasjon. Stort fokus på forebyggende arbeid og tidlig innsats er, og vil være, helt avgjørende for å sikre optimal utnyttelse av ressursene, noe som vil komme brukerne til gode gjennom økt kvalitet i tjenestene. 

Du kan følge arbeidet med budsjett for 2023 og økonomiplan for 2023-2026 her. 

Alta kommune står overfor vesentlige økonomiske utfordringer og har for tredje år på rad et negativt netto driftsresultat. Den største utfordringen er at den underliggende driften i tjenesteområdene er for høy og at det brukes mer midler enn tildelt. 

Hovedfokuset fremover må være på omstilling og effektivisering av velferdstilbudet til innbyggerne. Omstilling må derfor forventes å bli en del av den normale hverdagen for kommunens ansatte. Tjenester som kan digitaliseres, skal og må digitaliseres for å frigjøre personalressurser som videre kan nyttiggjøres på andre oppgaver som i dag får for lite fokus.

Kommunens økonomiske handlingsrom er avgjørende for å kunne opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet til kommunens innbyggere fremover.

Regnskapsresultatet for 2021 gir følgende føringer for kommende økonomiplanperiode:

• Den underliggende driften er for høy på de to største tjenesteområdene.
• Driften av Alta omsorgssenter skal fra 2022 være fullfinansiert.
• For svakt netto driftsresultat over tid.
• Belaster reservene – bufferfondet svekket.
• Usikkerhet rundt koronakostnader også i 2022.
• Flyktningkrisen – konsekvenser.
• Usikkerhet rundt størrelsen på overføring fra havbruksfondet.
• Handlingsrommet i forhold til budsjettarbeidet er innskrenket.
• Store investeringsbehov (skoler, rådhus, cruise kai, sykehjemsplasser).
• Hovedfokuset må være på omstilling og effektivisering (skolestruktur, enetiltak med mer).
• Endring av demografien – vi blir flere eldre og får flere med hjelpebehov.