– Som mobbeombud får vi fortellingene bak tallene, det er ikke tall eller prosenter for oss, men unike fortellinger fra barn og unge som ikke har det bra i barnehage eller skole, sier mobbeombud Gøril Figenschou.

17. februar holdt hun foredrag for alle barnehagestyrerne i Alta kommune om hvordan man kan jobbe forebyggende og hvordan man bør jobber når man avdekker at barn ikke har et trygt og god barnehagemiljø. Dette er en av satsingsområdene nå og frem til våren 2023 i barnehagene i Alta.

Figenschou sier at de ser at det gjøres mye bra i barnehager og skoler. Samtidig har de et stort antall henvendelser knyttet til utrygt læringsmiljø, utenforskap og mobbing.

– Vi får mange henvendelser fra barnehager og skoler som ønsker å jobbe bra, men hvor det i perioder er utfordrende, blant annet på grunn av sykefravær. Skoleåret 2020/2021 hadde elev- lærling og mobbeombudene (ELMO) i Troms og Finnmark 306 henvendelser fra barn og unge som ikke hadde det bra i barnehage, skole og lærebedrift, og det ser ikke ut til at tallet blir mindre dette skoleåret.

I årsrapporten kommer det frem at det er færrest henvendelser fra barnehage og flest fra ungdomsskolene (dette gjelder fjoråret).

– Det kan skyldes flere ting, og en viktig faktor kan være foreldresamarbeid, for i barnehagen er foreldre og ansatte i tett dialog hver dag, mens utover i skoleløpet blir distansen større, sier Figenschou.

Mobbeombud Gøril Figenschou
Mobbeombud Gøril Figenschou besøkte barnehagestyrerne i Alta kommune i februar. Hun har utarbeidet seks råd som forebygger mobbing og utestengelse.

Seks ting DU kan gjøre for å forebygge mobbing og utestengelse

Figenschou sier at både barn, foreldre og ansatte i skoler og barnehager har ansvar, men på hver sine områder, men laget rundt barnet har hovedansvaret.

Til laget rundt barnet har hun fem tips:

1. Lær deg navna på barna i gruppa/klassen (til ditt barn) og bruk det når dere møtes.

2. Lær deg navnet til (de andre) foreldrene og bli kjent med dem. 

3. Tenk over hvordan dere snakker om (andre) foreldre, dette får betydning i praksiser i barnehager og skoler.

4. Snakk med (de andre) foreldrene i fredstid, da er det lettere å ta opp ting når situasjonen blir vanskelig.

5. Bry deg! Kanskje er nettopp du den ene for et utrygt barn, en utrygg elev eller en utrygg forelder. Okei da, et sjette tips også: Involver deg i læringsmiljøet (til barnet ditt), både i barnehage og skole, ved å være interessert i det barn og unge forteller, og ved å hjelpe dem til å finne gode løsninger for å håndtere utfordringer i hverdagen.

Alt henger sammen

Barnehagefaglig ansvarlig i Alta kommune, Nina Sørensen, sier foredraget til Figenschou var veldig nyttig.

– Vi fikk enda flere knagger å henge vår kompetanse på. Mobbeombudet kan både veilede og være en brobygger i saker der foreldrene føler at de står alene og kanskje ikke blir hørt, eller forstått. Alt henger sammen, var en av tingene hun trakk frem. Vi må sikre at barnehagene skal jobbe godt med den delen som berører barna i barnehagen, og vi skal samarbeide godt med foreldre og andre for at barna skal få en trygg og god hverdag.

Figenschou utdyper hva hun mener med at alt henger sammen.

– Mobbeombudene ønsker at barnehager og skoler skal jobbe med å fremme et trygt og godt læringsmiljø, jobbe forebyggende mot mobbing og krenkelser, stoppe mobbeatferd og støtte sårbare barn, og for å få til det må man jobbe med hele laget rundt barnet. Vi ser at det såkalte bygdedyret eller arvesynden som noen kaller den, er med barn og unge inn i barnehager og skoler, og får betydning for barna der, blant annet gjennom de merkelappene de kan få ut fra hvem familien deres er.

Hun  sier også at de ser at der det er konflikter mellom voksne i nærmiljøet, og hvor voksne slutter å snakke sammen, kan det også bli problematisk i læringsmiljøet til barna.

– Som foreldre/foresatte i en gruppe har vi i tillegg til ansvar for vårt eget barn, også medansvar for de andre barna. Vi voksne må ikke slutte å snakke sammen, når vi slutter med det blir det vanskelig for barna våre.

 

Har du bare erfart å bli avvist i barnehage og de første årene i skolen, så er det de erfaringene du har og de erfaringene du har lært deg å håndtere. Da blir det ikke så lett å håndtere å blir inkludert og tørre å takke ja til invitasjoner, for kanskje blir du lurt. Det som skjer i barnehagen og på skolen, får også betydning for hva som skjer på lekeplassene, fritidsaktiviteter og digitalt.

 

– Og helt til sist, de rammebetingelsene barnehagen og skolen har får betydning. Hvordan ser barnehagen/ skolen ut, har den de fasilitetene som trengs, hvordan er inne- og uteareal utformet? Har barnehagen/skolen de ansatte som de trenger, og hvordan er muligheten for kompetanseutvikling? Hvordan er kommuneøkonomien, og hvordan prioriteres barnehage og skole i budsjettene?

Figenschou sier at det derfor er viktig for dem å jobbe sammen med barnehager og skoler om å analysere hele læringsmiljøet, selv om utgangspunktet kan være en individsak.

Plakat som illustrerer at alt henger sammen. Tema er mobbing og utestengelse

Slik kontakter du ELMO

Gøril Figenschou forteller at en vanlig hverdag består av mange ting, fra å ta imot telefoner fra foreldre/foresatte, elever og ansatte, veilede på enkeltsaker knyttet til læringsmiljø, til å arrangere work shops i barnehager og skoler.

Mobbeombudenes mandat er knyttet til hele kap. 8 i barnehageloven og til kap. 9a i opplæringsloven, så vi arbeider med læringsmiljøet og ikke «bare» der det er blitt mobbesaker.

Elev- og lærlingombudet i Troms og mobbeombudene i Troms og Finnmark (ELMO) har felles telefonnummer og det er tre som svarer på nummer 904 76 498.