Prisen for Norges beste sykkelby kåres hvert andre år, samtidig som Syklistforeningen avholder sin Nasjonale sykkelkonferanse, hvor entusiaster og aktører for sykling i Norge samles.

Plasseringen kommer av innbyggeres stemmer, som har vært åpen i hele vårfor hvem som helst å avgi stemmer på. Det kreves også mellom 50 og 100 stemmer minimum for at en by på Alta sin størrelse skal kvalifisere til å bli med i konkurransen. 59 kommuner var med i denne vurderingen og 8500 enkeltpersoner deltok i undersøkelsen. Det ble svart på spørsmål i seks kategorier på en skala fra en (dårligst) til fem (best) som oppsummert fordelte seg slik:

Trygghet: 3,36

Sikkerhet: 2,65

Sykkelens prioritering i kommunen: 3,02

Fremkommelighet: 3,43

Tilgjengelighet: 2,92

Generell tilfredshet: 4,2

Sammenlagt blir dette 3,27 - som altså gir ranking nr 3 av 59 kommuner. 

Rapporten kan lastes ned her for mer detaljer.

 

Nytt i år

Nytt i år er at de som ga poeng også kunne merke av i et kart hvor de så utfordringer evt mangel på sykkelparkering. Kartet for Alta viser kommentarer som omhandler føglende steder som utfordrende:

  • Flere peker på behovet for veianlegg for gående og syklende mellom Alta og Rafsbotn (E6, 70 kmt grense).
  • Veianlegg savnes også fra Tverrelvdalen og ned til Alta (FV 8002, 60 km/t grense).
  • Raipasveien (FV 7990), hvor det er fartsgrense 80 km/t deler av strekningen og mangler veianlegg for gående og syklende.
  • Kjosveikrysset (oppleves som krevende for mange).
  • Ønske om ny sykkeltrasè over Altaelva grunnet risikofylte og litt lite attraktive løsninger over dagens Altabrua (E 6).
  • Risikabel kryssing for myke trafikanter ved Rikets sal Aronnes - mange barn har skolevei her.
  • Skoleveien/ Åsveien - mangler god løsning etter at det ble bussvei her.
  • Mangler løsning fra Åsveien ned til Follumsvei/ Nyland barnehage (snarvei bør oppgraderes til helårsdrift.
  • Midtbakkveien (skolevei) har flere sprekker og skader, lite attraktiv for myke trafikanter.
  • Tosidig sykkelvei fra sentrum og til Kvilekrysset.
  • Gågata har blitt bedre etter at vanngrøftene er dekket delvis igjen, men de gir utfordringer for rullestol.
  • En god og attraktiv sykkelrute gjennom sentrum - og ikke bare rundt.
  • Kryssing av gangfelt ved Bossekop skole (E6), variert hvor god samhandling det er her, oppleves risikabelt.
  • Flere påpeker høy risiko i Øvre Alta mot Skillemo, der det mangler veianlegg for gående og syklende gjennom uoversiktlig sving. Spesielt torsdager når Vefas har langåpent, er det mye ettermiddagstrafikk her som oppleves som skummel.

Sykkelparkering, konkret:

  • Coop Extra Kronstad, som har en mangelfull sykkelparkering (kan kun låse fast et forhjul og ikke hele sykkelen = ikke sikkert nok).
  • Parkering ved Nyland barnehage og klinikk Alta
  • Savn av trygg sykkelparkering i Bossekop (Coop har her samme løsning som ellers i byen, kun mulig å låse et tynt forhjul fast).
  • De fleste innspillene rundt parkering handler om trygg og sikker parkering på Alta sentrum. 

For å oppnå trygg sykkelparkering bør det være mulig å låse både ramme og hjul fast, i tillegg til at det bør være tak over, samt gjerne belysning. Mer om sykkelparkering i Alta og vurdering av disse i 2024 er laget her av Syklistforeningen, se hvordan din nærbutikk kom ut: Rapporten kan du laste ned her, med bilder fra kolonialbutikker og kjøpesentre i Alta.

Til tross for disse forholdene som nevnt over kommer vi altså på 3 plass. Fra sist Reisevaneundersøkelse frakter cirka 74 prosent av befolkningen seg ved hjelp av motor. Formålet med sykkeltilrettelegging er å bedre trafikksikkerheten, bedre folkehelsa og fremme vårt eget lokalmiljø. Nå har vi fått konkrete arbeidsoppgaver å følge opp for å kunne klatre enda mer opp på rangstigen blant Norges sykkelbyer. Det betyr innsats fra kommune, Finnmark fylkeskommune, Statens vegvesen og private aktører i Alta - samt at folk velger sykkel på sine reiser i Alta.