De aller fleste har trær på egen eiendom eller i nærheten. Hva er egentlig lov, og ikke lov, når det kommer til hvordan de skal behandles? Skogbrukssjef, Tor Håvard Sund, svarer deg på det her.

Trær skygger for sol og utsikt, men samtidig beskytter de mot vind og innsyn fra naboer/forbipasserende. Trær øker også bolysten ved at de tiltrekker seg ekorn, hare og fugler. Man kan oppnå begge deler hvis man hugger skogen i området på riktig måte. Kanskje holder det med å (stammekviste) hugge de nederste greinene på treet inntil halve treets lengde. Kombineres dette med tynning hvor de peneste og retteste trærne står igjen, så kan man oppnå utsikt ved å se under trekrona og mellom stammene. Samtidig vil treet skjerme for kald og sur vindt når høsten og vinterstormene setter inn, og fugler og annet liv vil fortsatt holde seg i området.

Husk: Unngå hogst og skogskjøtsel i hekke og yngletida. Vi må ikke glemme at skogen er fødestua og spisskammerset til fugler og dyr i vår fauna. Dette skal vi forvalte på en god og bærekraftig måte.

• Fakta om skogbrukssjefen

  Alta kommune har arbeidsgiveransvar for skogbrukssjefen for kommunene i Finnmark, Kvænangen og Nordreisa kommuner. Dette medfører skoglov og forskrifter knyttet til dette, men også for faglig veiledning angående hva som er lov og ikke lov når det gjelder å plante, rydde eller fjerne trær og skog.

Ja. På din egen tomt kan du plante og hogge de trærne du måtte ønske. Men ved planting av trær, så må du huske på at de vil vokse og kunne komme til sjenanse for naboen, se § 3 i naboloven. 

Nei, ikke i første omgang. Skog i friområder er også naboens skog. Det betyr at beboere som berøres av hogst i friområdet skal uttale seg. Her skal skogbrukssjefen kontaktes for nærmere avklaring og tillatelse etter lovverket. Det er alltid noen som eier grunnen der trærne står. Det kan være kommunen, Finnmarkseiendommen eller private grunneiere. Det er ikke greit å hogge trær selv om de står på offentlig grunn. Kommunen kan heller ikke hogge på privat grunn uten å innhente tillatelse fra grunneier.

Det du kan gjøre er å sende en søknad om tiltak på friområdet, gjerne med et kart som vedlegg. Det gjøres en vurdering av om du skal motta en egenerklæring om hogst. Det stilles blant annet som vilkår at berørte naboer er enige i hogsten. Hvis en av naboene er uenig så må vi se nærmere på saken. Ved enighet så kan nabotillatelsen være skriftlig, så slipper man spørsmål i ettertid.

Ved hogst så skal gjenstående skog mindre enn armtykkelsen ha en avstand på tre meter. Dersom skogen er større kan avstanden økes.

Alt av feltvirke (nedhogd skog og greiner) skal ut av området. Unntaket er topper og greiner i fingerstørrelse som kan kappes opp slik at de kommer i god kontakt med jord. Mer om hogstregler, tidspunkt og gode råd står i egenerklæringen du får.

Om treet ditt strekker seg over til naboens tomt, kan han be deg fjerne den delen. Nabolovens §3 er tydelig, men samtidig vag når det gjelder «ikkje nemnande om å gjera for grunneigaren» og  «serleg ulempe». Om treet utgjør en “særlig ulempe” er en skjønnsmessig vurdering, for det er et av kravene som må ligge til grunn, i tillegg til andre vilkår. Det er privatrettslige saker som ofte kan føre til dårlig naboskap og uvennskap. I verste fall blir uvennskapet en utgift som kun advokater tjener på. Et tips er å beholde naboskapet og bli enige på best mulig måte gjennom konstruktiv dialog.