Folkegruppemøte har vi kalt det, når vi inviterer Eldrerådet, Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne, politikere, elevrådet fra Alta videregående skole, Alta integrerings- og kompetansesenter og ikke minst kommunedirektørens ledergruppe. 

Hvert fjerde år skal oversikten over det som er helsefremmende og helsetruende for oss i Alta gjennomgås med nye og oppdaterte tall. Folkehelsegruppa jobber systematisk og har innhentet over 90 helseindikatorer som tar for seg stort og smått for befolkningen. Som eksempel hvor mange flytter inn og ut, hvor mange får barnehageplass, hva viser skoleresultater, hvordan opplever barn og ungdommer oppveksten i Alta, hvor mange skades i ulykker, hvordan lever vi livet vårt mtp på alkohol, tobakk, fysisk aktivitet - og ikke minst hvor mange får sykdommer som kreft, KOLS, diabetes også videre.

Ekstra fokus på syv indikatorer

Av alle de 90 indikatorene har folkehelsegruppa plukket ut de vi skårer dårligst på - 30 totalt. Disse skulle folkegruppemøtet ta for seg gjennom to avstemminger - hvilke skal prioriteres vekk - og hvilke skal vi prioritere høyest opp. En hel dag fra klokken 08.30 til klokken 1300 gikk det med for å argumentere seg frem til et samlet resultat. 

Det ble denne gangen syv helseindikatorer som skal holdes et ekstra fokus på - mot 12 stykk i forrige runde.

  • Psykisk helse - fordi Alta har flere som oppsøker lege med psykiske plager og lidelser - enn de kommunene vi sammenlikner oss med.
  • Gjennomføring av videregående skole - fordi kun 70 % oppnår dette - i løpet av fem år.
  • Reisevaner i Alta - fordi vi har fått en motorisert reisekultur som gir en for lite fysisk aktiv befolkning, et stort antall trafikkovertredelser og totalt sett en uønsket utvikling.
  • Barnefattigdom - fordi ca 150-200 barn vokser opp med relativ fattigdom, som tilsier at de ikke har råd til hverdagens krav og aktiviteter.
  • Mobbing - fordi hvert mobbetilfelle gir en veldig forhøyet risiko for psykiske problemer i fremtiden for den det går utover.
  • Lite fysisk aktivitet i barnehager og skoler - da utdanningssystemene i alt for liten grad makter å legge til rette for sunn og jevnlig fysisk aktivitet, spesielt siden vi vet at grunnlaget for god fysisk helse legges i barneårene.
  • Lesing og regning - da vi skårer jevnt over for dårlig på skoleprestasjoner sammenliknet med andre kommuner og landssnittet.

Folkehelsegruppa vil fremover jobbe med forslag som skal fremme befolkningens helse gjennom ulike strategier og mulige tiltak for å oppnå ønsket og bærekraftig utvikling. Det vil bli invitert til bred medvirkning og innspill fra alle aktører i arbeidet, før det hele skal avgjøres politisk i kommunestyret.