Kommunedirektør Oddvar Konst skriver i sin innledning at dersom prognosen slår til, kan kommunen ende med et samlet udekket merforbruk på rundt 45 millioner kroner, i tillegg til underskuddet fra 2024. Dermed balanserer Alta på grensen til ROBEK-lista, som krever statlig kontroll. Stortingets reviderte nasjonalbudsjett, som har gitt Alta økte rammetilskudd, og lavere renteutgifter, gir samlet sett om lag åtte millioner kroner ekstra å disponere. Likevel står kommunen overfor et samlet merforbruk på hele 57 millioner kroner.
– Utviklingen fremover må derfor i mye større grad vise at vedtatte tiltak faktisk fungerer som forutsatt, og at dette også synliggjøres. I tillegg må ambisjonsnivået tas ned. For å redusere kostnadsveksten og begrense merforbruket i 2025 legger kommunedirektøren også frem egne saker til kommunestyret om kutt av tilbud og kostnadsreduksjoner, skriver kommunedirktøren.
Tjenesteområdene trekker tungt
Summen av alle tjenesteområdene viser et behov for tilførsel av midler på cirka 65 millioner for å dekke dagens drift.
Oppvekst og kultur ligger an til et merforbruk på cirka 17,4 millioner kroner, omtrent uendret fra første kvartal etter justeringer.
Helse og sosial sin prognose har forverret seg, fra 43,5 til 64 millioner kroner i merforbruk, drevet av økte behov, flere brukere og høyere sosialhjelpsutgifter.
Tekniske tjenester forventer nå et merforbruk på 4,2 millioner, særlig på grunn av økte kostnader til brannvesenet.
Kommunedirektøren understreker at vedtatte innsparinger må gi raskere effekt, og at ambisjonsnivået må ned. For å begrense merforbruket vil det bli lagt frem egne saker til kommunestyret om kutt og kostnadsreduksjoner.
Rapporten viser at Alta kommune må jobbe hardt for å unngå ROBEK-lista. Samtidig blir det krevende å sikre balanse mellom inntekter og tjenestetilbud fremover.
