A A A

Veien mot en tryggere arbeidshverdag i Alta Brannvesen.

Alta Brannvesen

Mandag 09.03.15 ble det avholdt foredrag om helsefaren ved brannyrket for alle ansatte ved Alta brann og redningskorps.

Foredragsholder var Tommy Kristoffersen fra Bergen brannvesen, som var engasjert av brannsjefen i Alta og fløyet opp til oss i «det høga nord». Aldri før hadde denne bergenseren satt sine sko så langt oppe i Norges land. Bakgrunnen for engasjementet var de ansattes mangel på kunnskap om kreftfaren ved yrket og starten på et holdningsarbeid i forhold til dette. Her trengtes førstehånds kunnskap fra en, over gjennomsnittet, engasjert leder i Foreningen brannmenn mot kreft!

Knut og Tommy K 22.jpgBrannsjef Knut Suhr og foredragsholder Tommy Kristoffersen.

Bakgrunn
Det hele startet med at en av konstablene i Alta Brannvesen i 2014 tilfeldigvis hørte om denne «kreftrisikoen» av en kollega på brannskolen. Hjem til Alta brannstasjon bar det med informasjon om at nå var det «in» å bruke latekshansker under røykdykkerhanskene, dette for å hindre at brannrøyk og forurenset vann kom på hendene.
Det er nok en kjensgjerning ved de fleste stasjoner i landet, at de som har kommet hjem fra brannskolen med fersk faglig påfyll blir møtt med litt skepsis fra de andre ansatte.
- Plasthansker, hva skal vi nå med det? Ren og skitten sone var fremmedord på stasjonen.
- Kontaminert, hva betydde det? Og sist, men ikke minst, Skellefteåmodellen! - Kle av seg i minus 20 og vind? Ja, det skulle tatt seg ut!
Noen av de mer konservative ved brannstasjonen mente kreftfaren var overdreven. Det er ikke alltid lett å få forandret på noe som «alltid har fungert.»

OBBO med filtermaske ble dårlig mottatt, argumentet var at det ser rart ut og at man klarer å holde pusten om det skulle være røyk rundt et hjørne. Hvordan skulle man få til endringer med sånne typer holdninger? Svaret var mer kunnskap! Verneombudet ved stasjonen engasjerte seg og leste seg opp på emnet. Kruttet var allerede funnet opp gjennom godt dokumentert forskning fra andre land, dokumentasjon som viste at brannmenn ved visse former for kreft, var langt over gjennomsnittet utsatt for fare.
Verneombudet innkalte deretter til møte, med ledelsen for tjenesteområdet og brannsjefen i spissen, angående utfordringene rundt helsefaren. Ballen begynte å rulle, og en ettårig prosess var i gang.

Hva har skjedd siden?
Arbeidstilsynet i Nord Norge avd. Bodø var på rundtur i Finnmark i 2014 og tok tilsyn ved brannstasjonene i fylket. Alta brannstasjon var en av dem.
Det ble av arbeidstilsynet gitt pålegg med frist for å utbedre inneklima og opprette skille mellom ren og skitten sone.
Vilkårene for lukking av påleggene var som følgende:
«For å kunne vurdere om pålegget er oppfylt, må arbeidstilsynet innen fristen ha mottatt:
• Oversikt over gjennomførte tiltak og/eller plan med frist for gjennomføring av tiltak for å etablere et tilfredsstillende inneklima, samt å etablere tilfredsstillende garderobeforhold med ren og skitten sone ved Alta brannstasjon.
• Beskrivelse av hvordan verneombud/ansattes representant har medvirket ifm utarbeidelsen av planene.»
Det ble i kjølvannet av dette pålegget opprettet en arbeidsgruppe bestående av, blant andre, kommunalleder for drift og utbygging, brannsjef, leder beredskap og verneombud. Oppgaven til gruppen var å utarbeide et svar til arbeidstilsynet i forhold til tiltak som kunne oppfylle pålegget. Pålegget gitt av arbeidstilsynet omhandlet etablering av tilfredsstillende garderobeforhold med ren og skitten sone, noe som betydde tiltak som forpliktet økonomisk. Dette gikk ut over de ressurser arbeidsgruppen kunne råde over, og dermed ønsket gruppen at Arbeidsmiljøutvalget i kommunen behandlet gruppens forslag til tiltaksplan.

Vedtak fra AMU ble som følger:

Organisatoriske tiltak:
1. Innføring av prinsippene i «Skellefteå-modellen» for å redusere helsefaren ved
eksponering for skadelige stoffer i etterkant av utrykninger/øvelser, i tillegg til at man da reduserer mengden forurensning som tas med tilbake til stasjonen.
2. Utarbeidet prosedyrer for redusert eksponering for helseskadelige
stoffer under utrykning/øvelse.
3. Utarbeidet en plan for informasjon og opplæring av alle ansatte ved
Alta brannstasjon om helsefaren ved aktiv tjeneste, samt forebygging av denne
helsefaren.
4. Utvidet helsekontroll av ansatte ved Alta brannstasjon som spesielt ivaretar den økte kreftfaren blant ansatte i aktiv tjeneste skal være innført innen gitt tidsfrist.

Fysiske tiltak:
5. Det anskaffes utstyr og maskiner for renhold og oppbevaring av kontaminert
utstyr/vernebekledning.
6. Brannsjef engasjerer eksternt firma som utarbeider en plan for fysiske tiltak på
brannstasjonen, inkludert tilliggende lokaler, slik at prinsippet om ren og skitten sone kan etableres.
7. Feierbiler og vakt-bil som benyttes i Alta brannvesen skal være av en slik art at man
begrenser eksponering av kontaminert utstyr/klær, med de kostnader dette medfører.
8. Som langsiktig løsning på all problematikk rundt HMS og kontaminasjon: etablere ny
brannstasjon i Alta hvor alle forhold rundt ivaretakelse av HMS og begrensing av kontaminasjon er hensyntatt. De økonomiske konsekvensene innarbeides i
investeringsbudsjettet.

Psykososiale tiltak:
9. Prosedyrer, opplæring og oppfølging av prosedyrer (konsekvenser ved brudd) skal være av en slik art at de ansattes mentale ve og vel ivaretas til tross for helsefarene de utsetter seg for i sitt yrke.
10. Ledelsen sammen med verneombud og tillitsvalgt følger opp, og evt. videre øker omfanget av, de ansattes helsekontroller, slik at de ansatte skal føle seg helsemessig ivaretatt av sin arbeidsgiver.

De midlertidige tiltakene som ble iverksatt var at et arkitektfirma ble engasjert til å utrede hvordan Alta brannstasjon kunne imøtekomme arbeidstilsynets krav til ren og skitten sone, samt inneklima.
Dette ville innebære innkjøp av vaskemaskiner som kunne vaske hjelmer, støvler, røykdykker- masker/ meis og hansker. I tillegg må man kjøpe tørkeskap og slangevaskemaskin, samt dobbelt sett med utrykningstøy. De fleste av disse tiltakene fikk frist for å bli lukket innen 2016.
Den endelige løsningen vil derimot kun være ny brannstasjon innen 2018.

Men i denne prosessen var det ikke nok med bare masse nytt utstyr. Holdninger måtte endres, og informasjon om viktigheten av å ivareta egen og andres helse måtte innarbeides blant de ansatte.
Første tiltak som ble iverksatt var et forsøk på å gjennomføre skellefteåmodellen ved stasjonen, dette ble gjort ved at alle vaktlag hadde modellen som øvelse i en uke. Det ble avdekket en del utstyrsmangler ved gjennomføringen av øvelsen.

Veien videre
Tommy Kristoffersen fra foreningen brannmenn mot kreft holdt i mars 2015 et knallbra foredrag for Alta brannvesen som flere innen yrket burde fått med seg, det lokale arbeidstilsyn, bedriftshelsetjenesten, men også politikere i kommunen da det er de som skal ivareta økonomien og arbeidsgiveransvaret.
I ettertid av foredraget har det viste seg at mannskapene er blitt mer motivert og har sterkere fokus på egen helse, samt hvordan de kan bidra med å forbedre arbeidsmiljøet på stasjonen og særlig ute i feltet.

Alt i alt vil nok de fleste med arbeidsgiveransvar det beste for sine ansatte, utfordringen er å nå ut med kunnskap som de ikke har. Økonomi er ikke noen spørsmål når det kommer til HMS. Om det ikke er penger til å ivareta mannskapets helse så er det bare å spikre igjen døra. Verneombudene som er valgt til å følge opp HMS ved bedriften har et stort ansvar, og må ta helsefaren på alvor.

Sist, men ikke minst, burde DSB kjenne sin besøkelsestid. DSB må pålegge institusjoner som driver brannopplæring å få helsefaren inn i timeplanene, samt ta ansvar for å gjennomføre informasjons-tiltak i forhold til helsefaren for alle som jobber med brann i Norge.
For eksempel inneholder ikke timeplanen ved kurs på NSBK en eneste time om kreftfaren (Ref ber II nsbk 2015). Det kan ikke være slik at det bare er kommuner med oppegående ledelse og god økonomi som finner informasjon og får hjelp til å løse utfordringene, dette er et problem som angår alle!

 

Fakta om Alta Brann og redningskorps, Finnmarks største brannkorps.
(kilde: Wikipedia)

Hovedstasjon. Bygd 1993. Døgnbemannet, 24 t turnus.
25 Ansatte
5 depotstasjoner
3 mannslag med 2 hjemmevakter og 1 overbefal
Utstyr:
• 1 Volvo FM 380 4x4 brannbil med bl.a. 3000 liter vanntank, one Seven skumdosering, frigjøringsverktøy.
• 1 Scania 340 114G Brannbil (reservebil), 3000 liter vanntank.
• 1 Scania P 380 4X2 Lift, 27 meter.
• 1 Volkswagen Dykkerbil.
• 1 Toyota hiace Vaktbil.
• 1 Toyota landcruiser Befalsbil.
• 1 Mercedes Atego 816 Restverdiredningsbil.
• 2 Volkswagen Caddy Feierbiler (hjemmevakter).
• 1 Zodiak gummibåt - overflateredning
• Kommende investeringer 2015:
• 2015 - Scania P450 6x2 11000 Liter Tankbil. Egenes.
• 2016 – Ny brannbil

Skjema