Brukermedvirkning på individnivå

Brukermedvirkning på individnivå handler om den enkeltes rettigheter og muligheter til å ha innflytelse på sitt individuelle støtte- og behandlingstilbud. Det betyr at den enkelte skal kunne påvirke forhold som gjelder seg selv og egne behov.

Det viktigste i møtet mellom bruker og hjelper er god kommunikasjon. Dette fordrer at begge er åpne og lydhøre for hverandre. Når innbyggere trenger hjelp til å mestre hverdagen er det noen få, men viktige momenter å huske på: 

• å bli tatt på alvor
• å bli behandlet med respekt
• å føle tillitt og trygghet
• å få hjelp når behovet er der

Det er også viktig at hjelperen har evne til å lytte, samt være et medmenneske i møtet med brukeren.

Det er flere metoder og rammeverk som ivaretar brukermedvirkning:

Individuell plan er et eksempel på det. En slik plan har du rett til dersom du har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester. Nærmere regler om hvem som skal utarbeide planen for pasienten og hvordan ulike deler av helse- og omsorgstjenesten skal samarbeide er tatt inn i blant annet helse- og omsorgstjenesteloven § 7-1, spesialisthelsetjenesteloven § 2-5, psykisk helsevernloven § 4-1. Helsepersonelloven § 38 a har regler om plikt for helsepersonell til snarest mulig å gi melding om pasienters og brukeres behov for individuell plan og koordinator. Planen gjenspeiler brukerens behov, ønsker og mål. Koordinator og fast kontaktperson kan hjelpe med å gjøre tjenester tilgjengelige. Brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester skal tilbys koordinator, men også andre kan ha behov for fast kontaktperson i tjenesteapparatet.