A A A

Tar samarbeidsavtalen et steg videre

ingressbilde

Samarbeidsavtalen mellom Alta kommune og Sametinget er mer enn et skrivebordsdokument. Det viser Alta kommune gjennom handlinger som er gjort og som planlegges.

I mars 2019 ble avtalen signert av ordfører Monika Nielsen og sametingspresident Aili Keskitalo. Nå var det på tide å se hva som var gjennomført og hva som burde prioriteres fremover. Under møtet i forrige uke framsnakket delegasjonen fra Sametinget Alta som en av kommunene som gjør hjemmeleksa si best i forhold til den samiske befolkninga. 

Folkets mening

Før politikere og administrasjon møttes onsdag formiddag ble det arrangert folkemøte tirsdag kveld. Det dukket det opp 30-40 engasjerte personer, som hadde innspill til avtalen. Her kom det blant annet forslag om både samisk kulturhus og en samisk skole.
Alle tydelige på at Alta er en betydelig samisk kommune. Noe også kommunen selv både erkjenner og verdsetter.

En avtale med innhold

Siden avtalen ble signert har kommunen åpnet den første samiske barnehagen i kommunal regi, Guovddáš mánáidgárdi. I avtalen var dette satt opp som et eget punkt. I tillegg er det allerede en samisk barnehage som er privat drevet. På skolene undervises det i samisk, samt at det er en samiskklasse på grunnskolen og en i ungdomsskolen.

I Alta bor det ca 1500 personer som er registert i samemanntallet. Og seks måneder i året er Alta en av landets desidert største reindriftskommuner. 
Med en så stor andel samisk befolkning er det fortsatt flere ting som kan bli bedre. Da politikere og administrasjon fra Sametinget besøkte rådhuset og traff sine likesinnede, gikk de gjennom områder der man mener avtalen kan bidra til bedre tilbud til innbyggerne. 

 

EAO09783.jpg

 

EAO09784.jpg

Representanter fra helse, plan og areal, kultur og oppvekst brukte dagen sammen.

Fra diskusjonene rundt helse ble det fra Alta kommunes side spesielt drøftet en fremtid der demente glemmer norsk og sitter igjen med samisk som alltid har vært deres 1. språk. Overlege Frode Øverjord påpekte at vi kanskje har så mange som 1500 i Alta som snakker norsk, men som har samisk som 1. språk. 

Fra Kuluradministrasjonen sin side ble det påpekt at det er spesielt behov for bygg som fungerer som møteplasser. Om dette er et eget samisk kulturhus eller del av et felles nytt kulturhus får tiden vise. Når det gjelder skole snakket partene om at vurdering av egen samisk skole også er en del av vurdering av hele skolestrukturen i Alta. 

Samarbeidsavtalen på norsk

Samarbeidsavtalen på samisk

EAO09770.jpg

Til høyre: Kommunalleder for oppvekst og kultur, Rikke Raknes. I midten kultursjef, Tor Helge Reinsnes Moen. Til høyre kommunalleder for samfunnsutvikling, Oddvar Konst.

Mer dialog i fremtiden

Generelt var det stor enighet om at dersom man har bedre dialog og samarbeider på flere prosjekter, kan det være en utløsende faktor for flere statlige midler. Og da snakker man ikke bare om for eksempel kulturbygg, men også om infrastruktur som veier og sykehustjenester. I tillegg ser man viktigheten av å bruke hverandre og den kompetansen som finnes – og være mer bevisste på å dra veksler av hverandre.

Skjema