Radon

Tema

- Helse
- Miljø og helse
- Natur og miljø
- Forurensning og stråling

Beskrivelse

Strålevernets anbefalinger for radon

Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenseverdier:

• Tiltaksgrense på 100 Bq/m3
• Så lave nivåer som mulig – tiltak kan også være aktuelt under tiltaksgrensen
• Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m3

Alle bygninger bør radonmåles regelmessig og alltid etter ombygninger.

Radonmålinger bør utføres som langtidsmålinger i vinterhalvåret med sporfilmmetoden. Radonreduserende tiltak i eksisterende bygninger bør være årsaksspesifikke, rettet mot identifiserte radonkilder og søke å oppnå så lave radonnivåer som mulig. For nybygg stiller byggteknisk forskrift krav til forebyggende radontiltak og grenseverdier.

Helse
Radon forårsaker lungekreft, og risikoen øker med radonkonsentrasjonen i inneluften og med oppholdstiden. Radon forekommer i alle slags bygninger og total radonrisiko skyldes summen av opphold i ulike bygninger: Jobb, fritid og privat bolig.

Radonmåling
Statens strålevern anbefaler alle som har oppholdsrom i underetasjer eller i en av de tre laveste etasjene over bakkeplan å måle radonkonsentrasjonen. Radon forekommer i alle slags bygninger, og radonmålinger bør gjennomføres i alle bygninger der mennesker oppholder seg: Boliger, arbeidslokaler, skoler, barnehager osv.

Kilder
Byggegrunnen er den klart viktigste kilden til forhøyde radonkonsentrasjoner i bygninger. Radon dannes naturlig i berggrunnen og siver inn med jordlufta gjennom sprekker og utettheter mellom byggegrunnen og bygningen. Husholdningsvann fra borebrønner i fast fjell kan inneholde høye konsentrasjoner av radon, og ved bruk av vannet til dusj, oppvaskmaskin og lignende vil radon frigjøres til inneluften. Bruk av stein som byggemateriale kan bidra til radon i inneluft, men i Norge er dette sjelden en viktig kilde. Tilkjørte masser, pukk og grus i byggegrunnen kan likevel bidra til problemer med radon i områder som ellers er lite utsatt.

Hvorfor er det høye radonkonsentrasjoner i Norge? 
Viktige faktorer som påvirker radonkonsentrasjonene i inneluft er byggets konstruksjon og tetthet mot byggegrunnen, ventilasjon, geologiske forhold, og klima. Oppvarming av bygninger i vinterhalvåret fører til at varm luft stiger opp og at et undertrykk dannes i de laveste etasjene. I en bygning som ikke er tett mot grunnen, og der det er trykkforskjell mellom jordlufta i byggegrunnen og inneluften, vil den radonholdige jordlufta kunne strømme inn og gi forhøyede konsentrasjoner i inneluften. Områder med løsmasser og berggrunn som inneholder radiumrike bergarter som for eksempel alunskifer, granitter og pegmatitter vil kunne føre til svært høye radonnivåer innendørs.

Kriterier/vilkår

Informasjon om radonmålinger

Radonkonsentrasjonen i en bygning kan varierer mye fra dag til dag og fra uke til uke. For å fange opp disse variasjonene må en radonmåling foregå over en periode på minst 2 måneder. Innemiljøet er mest stabilt i vinterhalvåret, og radonmålinger bør derfor utføres på vinteren.

Statens Strålevern anbefaler at radonmålinger utføres som langtidsmålinger med sporfilm i minimum 2 måneder i tidsrommet fra midten av oktober til midten av april. Det bør benyttes minst to sporfilmer i et bolighus, og minst en per etasje.

Sporfilmene sendes vanligvis som brevpost, og kunden plasserer selv ut filmene. Etter at målingen er avsluttet sendes sporfilmene tilbake til laboratoriet for analyse, og kunden mottar så en rapport med resultatene.

Statens Strålevern har utarbeidet en oversikt over firma som tilbyr radonmåling:  http://www.nrpa.no/dav/488f6753cc.pdf

For mer informasjon om radon, se hjemmeside Statens Strålevern:  http://www.nrpa.no/radon

Helse- og sosialadministrasjonen i Alta kommune kan kontaktes for nærmere informasjon
 

Partnere

Drift- og utbyggingssektoren
Statens Strålevern, www.nrpa.no

aaa