A A A

Psykisk helse angår oss alle

Ungdata21

Akkurat som lever og nyrer er en del av kroppen, er psykisk helse også det.

Kommunestyret vedtok i 2019 at Alta kommune skal ha en rettet satsing mot følgende folkehelseområder:

  • Psykisk helse 
  • Oppvekst og levekår 
  • Barnefattigdom 
  • Inaktivitet 
  • Vold og overgrep

Denne gangen tar vi for oss psykisk helse.

  • God psykisk hese kan forenkles ned til at jeg og du opplever mening i tilværelsen, at vi trives og mestrer hverdagslivet.
  • Dårlig psykisk helse kan gi psykiske plager (trist, redd) eller lidelser – de mest kjente er angst/ depresjon.
  • Har man dårlig psykisk helse lenge nok kan dette gi kortere levetid, tapt livskvalitet, økt risiko for andre sykdommer og ikke sjelden kombineres dette med bruk av rusmidler.

Bakgrunn

Bakgrunnen for at dette området er løftet frem er blant annet at Alta har langt flere som oppsøker helsevesenet per år for psykiske plager og lidelser enn landsgjennomsnittet. I faktiske tilfeller utgjør dette i underkant av 3 500 personer i Alta per år. De yngste mellom 15 og 24 år utgjør en så stor gruppe at Alta bidrar til å dra snittet opp også på fylkesnivå.

Vi har også høyest andel personer som begår selvmord blant de vi sammenlikner oss med, herunder landssnittet. Menn fra Alta trekker snittet opp med 22,5 per 100 000 innbyggere (landssnittet 15,5) mens kvinner trekker snittet ned med 5,7 personer per 100 000 innbyggere (landssnittet 7,0).

Fra Ungdata er det rapportert om større andeler som føler seg plaget av ensomhet (22,4 prosent) og blir utsatt for mobbing 6,4 prosent). Disse tallene er hentet ut før coronapandemien og nyeste tall (mottatt før påske 2021) viser at 29 prosent av Altaungdommen nå er plaget av ensomhet, mot 22 prosent på landsbasis. Innen mobbing er tallet økt til 9 prosent andel, landsssnittet ligger på 8 prosent.

Strategier

Psykisk helse skal fremmes der folk har sine vanlige aktivitetsarenaer – dette er ikke noe som skal skje spesielt på et helsesenter. Det innebærer innsats i barnehager, skoler, arbeidsplasser, i frivillige lag og foreninger – samt hjemme hos hver familie.

Først og fremst må kunnskap om psykisk helse løftes hos alle. Forebygging handler primært ikke om at alle skal kjenne til diagnoser som angst, depresjon, schizofreni også videre. Det kan handle om å være høflig og vennlig mot sine medelever og kollegaer, hilse og gjerne smile til hverandre.

Trives vi på jobb får vi bedre dager og dermed en bedre psykisk helse.

Psykisk og fysisk helse henger også sammen. Lever vi et bra liv, tar vare på kroppen vår med litt fysisk aktivitet og sunt kosthold – vil også den psykiske helsen blomstre lettere. Har du hatt gym på skolen, men får ikke lov å dusje etterpå – vil de fleste føle et personlig ubehag. Tilgang til hverdagslige fasiliteter utgjør et hygiene- og trivselsbehov – som altså henger sammen med vårt humør og hverdagstrivsel.

Et annet eksempel kan være dersom man ikke vet hvor lenge man blir permittert fra jobb, og med trussel om mulig oppsigelse på grunn av konkurs – har dette åpenbart påvirkning på personens psykiske helse, med tanke på utrygge økonomiske fremtidsutsikter, tap av kollegialt samhold og forvitring av meningsfulle hverdager. Derfor er nettopp inkludering og deltakelse i arbeidslivet en viktig faktor i folkehelsearbeidet.

Gode ledere har for lengst forstått at ansatte ikke kun er en produsent, men at man har fått undergitt seg komplette mennesker.

Selv om "kun" 9 prosent rapporterte sist at de opplevde mobbing i Altaskolen utgjør dette cirka 23 barn per årskull med 250 barn. Digital mobbing har blitt en ny arena hvor ofre ofte utsettes for spredning av rykter og sladder, sosial manipulasjon for å ekskludere andre og annen negativ eller ondsinnet adferd fra en eller flere andre. Risiko for å utvikle psykiske problemer er dobbelt så store for en som utsettes for mobbing og ofte kan plager som depressivitet, angst, lav selvtillit, ensomhet, selvmordstanker munne ut i symptomer som hodepine, magesmerter og søvnvansker.

Derfor er en av strategiene nettopp å satse på barn og unge og samtidig skape gode psykososiale miljø som fremmer livsmestring. Både voksne og barn trenger økt bevissthet rundt sosiale nettverk og sosiale medier.

Som eksempel fra en annen kommune utfører brannvesenet psykisk helsearbeid – sannsynligvis uten å ha tenkt over det – samtidig som de gjennomfører brannettersyn hos eldre. De sjekker komfyrvakt, slukkemateriell og rømningsveier – men de hadde med seg et par sekker strøsand samtidig. Som de strødde veien fra postkasse/ søppeldunk til hovedinngangen med når de først var der. Mest sannsynlig for å spare penger og tid – så ikke ansatte ved Teknisk avdeling trengte å ta samme turen til samme sted. Men hadde dette sammenheng med psykisk helse? Ble ikke den «gamlingen» overveldet og fornøyd – når det ikke lenger var en overhengende trussel å måtte gå langs den såpeglatte ferdselssåren med søppelposen i hånda? Eller for å hente posten? Dette er å vise omsorg og samtidig forebygge fall – hvor hoftebruddsoperasjoner er noe av det dyreste samfunnet må utføre på enkeltpersoner.

– Bygg landets mentale kapital

Arne Holte, professor i helsepsykologi, viser til Storbritannias fremste forskere som tidligere har gitt et klart svar til sin regjering: Sats på å bygge landets mentale kapital! Det vil si bedre evner til å regulere følelser, tenke fornuftig, styre sin atferd fleksibelt og møte sosiale utfordringer – og samtidig trives.

Det må også satses på universelle tiltak rettet mot hele befolkningen og ikke bare mot utsatte risikogrupper. Som å spille god de møteplassene vi har, som Huset og Kom Inn. Risikogrupper er nemlig veldig små og utgjør få personer, mens den store forekomsten av plager og diagnoser kommer fra de med middels og lav risiko for sykdom.De fleste av oss.

Psykisk helse begynner med det enkleste – at vi er vennlig og imøtekommende til de rundt oss, viser at vi har sett dem og at de betyr noe for oss.

Skjema