A A A

Prosedyre for varsling av kritikkverdige forhold på arbeidsplassen

personen som sier stopp med hånden

Det er et mål for Alta kommune at kritikkverdige forhold skal avdekkes og følges opp. Kritikkverdige forhold er brudd på lovregler, brudd på interne regler eller brudd på etiske normer.

Arbeidsmiljøloven 2 A-1
(1) Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet. For fullstendig oversikt over hvem som kan varsle, se AML §1-6.
(2) Med kritikkverdige forhold menes forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet, for
eksempel forhold som kan innebære

a) fare for liv eller helse
b) fare for klima og miljø
c) korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet
d) myndighetsmisbruk
e) uforsvarlig arbeidsmiljø
f) brudd på personopplysningssikkerheten

Formål
Formålet med rutinen er å gi ansatte en veiledning for hvordan man kan varsle om kritikkverdige forhold internt. Rutinen er hjemlet i Arbeidsmiljøloven § 2 A – 6.

Hva er varsling
Å varsle er å gå videre med kritikkverdige forhold på arbeidsplassen til noen som kan gjøre noe med det.

Skjema for varsling av kritikkverdige forhold

Varsling er positivt
Varsling er bra for kommunen og for samfunnet fordi kritikkverdige forhold kan rettes opp. Folk som er villig til å varsle er en ressurs for Alta kommune fordi det kan bidra til å utvikle Alta kommune positivt.

Måter å varsle på
Intern varsling
Varsling skal fortrinnsvis skje tjenestevei, dvs. at kritikkverdige forhold først tas opp med nærmeste leder. Du kan også varsle til verneombud eller tillitsvalgte dersom dette vurderes
hensiktsmessig. Hvis dette ikke passer, kan du henvende deg til medlemmer i kommunens varslingsgruppe.

Rådmannen vil bli orientert når varslingssak opprettes. Dersom varselet gjelder rådmann eller ordfører, skal saken oversendes kontrollutvalget for nærmere undersøkelse og behandling.

Ekstern varsling
Varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter som f.eks. Arbeidstilsynet og Fylkesmannen, vil alltid være forsvarlig.
I noen tilfeller har du også en varslingsplikt, jf. arbeidsmiljøloven § 2-3 og enkelte særlover (f.eks. innen helse og opplæring).
Offentlig varsling gjennom media eller sosiale medier vil kun være aktuelt dersom varsler er i aktsom god tro om innholdet i varselet. Varselet må gjelde kritikkverdige forhold som har allmenn interesse. Varsler må først ha varslet internt, eller ha grunn til å tro at varsling ikke vil være hensiktsmessig.

Varslingsgruppa

  • er uavhengig
  • kan opptre som rådgivningsinstans for berørte parter
  • kan i særlige tilfeller innhente ekstern bistand

Varslingsgruppa består av leder personal, hovedverneombud, kommuneadvokaten og leder av administrasjonsutvalget.

Varslingens form
Alle varsler bør for å være forsvarlig, formuleres skriftlig, og framsettes saklig og nøkternt. Alta kommunes skjema for varsling kan brukes, se eget dokument «Skjema for varsling». Hvis ikke varslingen er skriftlig, for eksempel på grunn av tidsnød, bør det noteres hvem det varsles om, og når det blir gjort. Mottaker av varselet har ansvar for at varselet blir skriftliggjort.

Anonymitet og fortrolighet
Varsling kan skje anonymt, men det oppfordres til å varsle med navn, da åpenhet vil bedre saksbehandlingen. Varslerens navn og den det varsles om er uansett et forhold som skal behandles med fortrolighet av alle involverte parter.

Oppfølging av varsel
Arbeidsgiver skal sørge for at varselet innen rimelig tid blir tilstrekkelig undersøkt. Det må vurderes om det foreligger en straffbar handling som skal politianmeldes før det iverksettes andre tiltak i saken. Dette vil også være en vurdering som må gjøres dersom det dukker opp opplysninger som tyder på at det foreligger en straffbar handling i forbindelse med behandling av saken.
Varsler vil så snart som mulig, og innen 3 uker få en bekreftelse på at varselet er mottatt og vil bli fulgt opp. Arbeidsgiver vil ta nærmere kontakt med varsler dersom det er behov for ytterligere informasjon i saken. Arbeidsgiver vil gjennomføre oppfølgingssamtaler med varsler dersom det anses nødvendig.
Leder eller den det varsles til har ansvaret for at saken blir tilstrekkelig belyst og fulgt opp. Ledelsen har ansvar for å ivareta både varsleren og den det varsles om (risikovurdering). Leder skal særlig påse at den som har varslet, har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
Arbeidsgiver vurderer konkret i hvert tilfelle hvilken tilbakemelding det er grunnlag for å gi varsler og den det varsles om. Lovbestemt taushetsplikt kan i enkelte tilfeller begrense arbeidsgivers mulighet for å gi informasjon om saken.

Gjengjeldelse
Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med arbeidsmiljøloven §§ 2 A-1 og 2 A-2 og denne rutinen, er forbudt. Dersom det er nødvendig, skal arbeidsgiver sørge for tiltak for å forebygge gjengjeldelse.

Med gjengjeldelse menes enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse som er en følge av eller en reaksjon på at arbeidstaker har varslet, for eksempel a) trusler, trakassering, usaklig forskjellsbehandling, sosial ekskludering eller annen utilbørlig opptreden, b) advarsel, endring i arbeidsoppgaver. omplassering eller degradering, c) suspensjon, oppsigelse, avskjed eller ordenstraff. Varslere som opplever gjengjeldelse må orientere leder eller varslingsgruppen som umiddelbart skal behandle saken.

Skjema