EAT-Lancet: Hva står egentlig bak anbefalingene – og hvorfor diskuteres de så mye?

EAT-Lancet-rapportene løftes ofte frem av alt fra offentlige helseaktører til influensere og matbloggere. Men hva er egentlig EAT-Lancet, hvordan jobber de, og hvorfor skaper anbefalingene deres både støtte og debatt? Her får du bakgrunnen for rapportene, forskningen som ligger til grunn og deres siste kostholdsråd.

En ny rapport fra EAT- lancet slår fast at et skifte mot plantebasert kosthold kan både hjelpe planeten i form av bærekraftig kosthold, men også bedre folkehelsen for befolkningen. Likevel er det mange som lurer på hva EAT-Lancet egentlig er, hvordan rapportene blir til og hvorfor anbefalingene deres skaper så mye debatt.

Også i Alta kommune er temaet aktuell. Folkehelsekoordinatoren deltok nylig på den nasjonale Folkehelsekonferansen, arrangert av Folkehelseforeningen (FHF), et faglig nettverk mange kommuner støtter seg på i folkehelsearbeidet. Under årets konferanse ble den nye EAT-Lancet-rapporten presentert – den nærmeste offisielle lanseringen rapporten får i Norge.

Hva er EAT Lancet?

EAT er en organisasjon etablert av Gunhild Stordalen, som ble engasjert i matsystemer etter å ha sett hvor store mengder mat som kastes i hotellbransjen. Spørsmålet hun stilte var enkelt:

Hvordan kan vi produsere og fordele mat på en måte som både er rettferdig, næringsrik og bærekraftig for en voksende verdensbefolkning?

For å finne svar startet EAT et omfattende internasjonalt forskningsprosjekt. Over hundre av verdens ledende forskere innen ernæring, klima, landbruk, økonomi og folkehelse ble invitert til å jobbe sammen for å undersøke om det faktisk er mulig å sikre nok sunn mat til alle — uten å ødelegge planeten. Det korte svaret fra forskergruppen var ja, men det krever betydelige endringer i hvordan mat produseres og hvilke matvaner vi har globalt.

Rapportene fra dette arbeidet blir publisert i samarbeid med The Lancet, et av verdens mest anerkjente medisinske tidsskrifter, etablert i 1823. Lancet er uavhengig og internasjonalt anerkjent for å løfte forskning som kan bidra til bedre folkehelse. Samarbeidet gjør at EATs funn og anbefalinger får en tydeligere vitenskapelig forankring, og publikasjonene omtales derfor som EAT-Lancet-rapportene.

Et sentralt begrep i arbeidet er matsystemer — altså hele kjeden fra matproduksjon og foredling til transport, salg og forbruk. Målet er å forstå hvordan mat påvirker både menneskers helse og jordens tåleevne, og hvilke tiltak som kan fremme rettferdighet, bærekraft og bedre helse globalt, regionalt og lokalt.

Dagens kostråd

EAT-Lancet publiserte sin første rapport i 2019. Høsten 2025 kom den nyeste rapporten, som i større grad enn tidligere undersøker sammenhengen mellom kosthold, sykdom og global bærekraft. Bakgrunnen er at matsystemene våre står for om lag en tredjedel av verdens klimagassutslipp, samtidig som rundt en tredjedel av verdens befolkning ikke har råd til et sunt kosthold.

Ved å følge de norske kostrådene kan man spise mer bærekraftig, mer plantebasert, mer fullkorn, mindre mettet fett, mer grønnsaker og frukt og mer fisk og sjømat samt belgfrukter enn rødt kjøtt

Selv om EAT-Lancet ikke er identisk med de norske kostrådene, peker de i samme retning.

Da de første EAT-Lancet-rapportene kom, møtte de betydelig motstand fra enkelte næringsorganisasjoner. Det skyldes blant annet at rapportene også vurderer hvordan matproduksjon påvirker klima, biologisk mangfold og ressursbruk. Her inngår spørsmål om bruk av nitrogen og fosfor i landbruket, avskoging, tap av naturmangfold og miljøbelastningen knyttet til foredling, emballering og transport av matvarer.

Et tema som har fått mye oppmerksomhet i den siste rapporten, er anbefalingen om å redusere ultraprosessert mat. Helsedirektoratet har foreløpig valgt å ikke ta i bruk NOVA-klassifiseringen i de norske kostrådene, fordi denne inndelingen beskriver graden av prosessering — ikke den faktiske helseeffekten av maten.

 På helsenorge.no kan du lese mer om begrepet. Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.

Likevel viser nyere forskning en mulig sammenheng mellom høyt inntak av ultraprosessert mat og økt risiko for betennelser, overvekt og livsstilssykdommer.

Ultraprosessert mat

Ultraprosessert mat er et tema som diskuteres mye. Det handler om hvor mye maten er bearbeidet. Da henvises det ofte til NOVA-klassifiseringen, som deler mat inn i fire kategorier. Det er viktig å merke seg at denne klassifiseringen er ment til forskning og er ikke en veileder om hva som er et sunt kosthold.

Å definere mat som ultraprosessert eller mindre prosessert gjør det ikke enklere å skille mellom hvilke matvarer som er bra eller dårlig for helsa.

I Norge følger vi de norske kostrådene til helsedirektoratet. Kostrådene beskriver hva du bør spise for å holde deg sunn og frisk. Bruk kostrådene som veiledning til hvordan du kan sette sammen et kosthold som passer deg. Her kan du lese mer om de norske kostrådene Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.

EAT Lancet har også noen kostråd, som i stor grad er i tråd med de norske kostrådene.

• Måltider bør bestå av 50 prosent plantebasert kosthold. Legg vekt på fullkorn, grønnsaker, frukt, belgfrukter (bønner linser, erter), nøtter og umettede oljer. Hjemmelaget ertesuppe er en god og et fint eksempel.
• Begrens inntak av "dyrekjøtt". Rødt kjøtt - omtrent en porsjon pr uke (storfe, svin og lam). Fisk, fugl og meieriprodukter bør inntas i moderate mengder. 
• Du bør minimere helt sukker og mettet fett, også bearbeidet kjøtt (pølse, karbonader) og raffinerte korndprodukter (hvetemel). 

En enkel huskeregel 

Per uke kan du tenke slik:

• 1 middag med rødt kjøtt

• 1 middag med hvitt kjøtt

• 1 middag med rød fisk

• 1 middag med hvit fisk

• 2 vegetariske middager

• 1 dag med rester

Hvorfor betyr disse rådene noe?

Et kosthold som følger EAT-Lancet-prinsippene kan styrke både personlig helse og planetens helse. Forskning viser at et mer plantebasert og variert kosthold kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, kreft, fedme og andre livsstilssykdommer. Samtidig bidrar det til å begrense tap av naturmangfold, redusere klimagassutslipp og minske behovet for store areal- og vannressurser.

Små justeringer i hverdagen kan derfor gi stor effekt – både for oss selv og for de globale matsystemene vi er en del av.