De fleste har sikkert hørt om TISK en eller annen gang i løpet av pandemien. Nå er det aktualisert igjen ved at regjeringen melder om nedjustert TISK.

TISK- tiltakene er testing, isolering, smittesporing og karantene.

– Stadig flere er fullvaksinert og smitten ser ut til å flate ut. Det vil likevel være behov for noe testing, isolering, smittesporing og karantene en stund til. Vi innfører derfor nedjustert TISK i kommunene fra 27. september, sa helse- og omsorgsminister Bent Høie på pressekonferanse 17. september.

Fredag 24. september kom meldingen om at regjeringen åpner Norge fra lørdag klokken 16.00

Dette skriver regjeringen om åpning av Norge lørdag klokken 16.00

Nedjustert TISK innebærer at færre må gå i karantene og at kommunene i mindre grad skal drive med smittesporing. 

Nedjustert TISK innebærer:

  • lettelser i plikten til smittekarantene ved at karatene kun vil være en plikt for de meste smitteutsatte; personer som er i samme husstand eller er tilsvarende nære, og som samtidig er uvaksinerte/ikke-fullvaksinerte. Øvrige nærkontakter fritas fra plikt til smittekarantene.
  • endringer i omfanget av kommunenes smittesporing. Rutinemessig smittesporing begrenses først og fremst til nærkontakter som er husstandsmedlemmer og tilsvarende nære.

  • at det skal fortsatt være lav terskel for å teste seg ved symptomer, også for vaksinerte. Test på klinisk indikasjon av alle ikke-fullvaksinerte nærkontakter vil være den førende regelen. Mye av testingen kan imidlertid arrangeres som selvtesting slik at testkapasiteten i helsetjenesten ikke overbelastes. Ordningen med unntak fra smittekarantene ved testing for barn og unge under 18 år vil oppheves, siden karanteneplikten snevres inn. Skoler og barnehager vil da i mindre grad ha en rolle i testing.

Krav om isolasjon ved påvist smitte opprettholdes.

Her kan du lese detaljer om nedjustert TISK

Normal hverdag med økt beredskap

En annen ting som regjeringen også har meldt ifra om er at vi beveger oss mot en "normal hverdag med økt beredskap". Dette går hånd i hånd med nedjustert TISK, men likevel er det ikke satt noen dato for når man går over i denne normale hverdagen. 

Dette sier de at "normal hverdag med økt beredskap" betyr:

– Når vi vender tilbake til en normal hverdag, forsvinner de aller fleste nasjonale reglene. Meterkravet blir avviklet. Det samme blir restriksjonene knyttet til arrangementer og sammenkomster. Innslippsstopp og krav om bordplassering på serveringsstedene forsvinner. Vi må likevel fortsatt huske å holde hendene rene og holde oss hjemme når vi er syke, sa Bent Høie under pressekonferansen.

Les mer om hva som ble sagt under pressekonferansen her

Det vil fortsatt være smittevernråd og anbefalinger, men disse vil ligne på de generelle anbefalingene som gjelder for andre luftveisinfeksjoner. Regjeringen vil sammen med Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet jobbe videre med å konkretisere og tydeliggjøre de rådene som vil gjelde i "En normal hverdag med økt beredskap".

Økt beredskap har i bunn og grunn kun betydning for hvordan kommunene skal ruste seg fremover. Det settes krav til minimum beredskap ved en normal hverdag, og konkrete planer for hvordan man på kort varsel kan oppjustere beredskapen ved et eventuelt smitteutbrudd.

Blant annet er kommunene pålagt å:

  • Opprettholde dagens beredskapsnivå (organisasjons- og ledelsesberedskap) ut året.
  • Grunnberedskap for TISK som innebærer å kunne dele ut hurtigtester til 10 prosent av befolkningen per uke.
  • Både kommunene og helseforetakene bør kunne teste 1 prosent av befolkningen ukentlig.
  • Ha beredskap til å i løpet av fem dager øke kapasiteten ytterligere til 5 prosent av befolkningen, og skalere TISK-arbeidet ellers i samsvar med dette.

I tillegg:

  • Sørge for at de har beredskap til å kunne vaksinere innbyggerne sine med en tredje dose hvis det blir aktuelt. Det innebærer at landets kommuner må opprettholde en vaksinasjonskapasitet tilsvarende 200 000 doser ukentlig, og ha en beredskap som gjør det mulig å øke kapasiteten betydelig i løpet av fire uker.

Følgende indikatorer legges til grunn for hvilken risiko myndighetene skal styre etter:

  • Antall nye sykehusinnleggelser og antall samtidig inneliggende pasienter (totalbelegg).
  • Aldersfordeling av innlagte.
  • Belegg på intensivavdelinger.
  • Behandlingskapasiteten i kommunene.

I tillegg suppleres vurderingen med en helhetlig vurdering av epidemiens utvikling.