A A A

Informasjon skred/ras ved Kråknes

Kråknes

Oppdatert 08.07

Her finner du oppdateringer og aktuell informasjon fra kommunens kriseledelse vedrørende skred/ras ved Kråknes.

Om det oppdages avvik eller det mistenkes unormal aktivitet i jord/grunn kontakt vårt sentralbord 78 45 50 00 hverdager 08.00 - 15.00
Etter arbeidstid og i helg: Vakttelefon vei, vann og avløp 917 34 466

NVEs beredskapstelefon 909 92 231, døgnåpen alle dager

 

Angående ferdsel/sykling langs gamle E6 Kråkenes

Politiet har innført ferdselsforbud på hele strekningen rundt rasområdet. Det er forbundet med stor livsfare å bevege seg bak sperringen og i hele området rundt rasstedet.

Dette medfører at «gamle» E6 er fysisk stengt for all adkomst, dette gjelder også for personer og syklister. Brudd på ferdselsforbudet vil bli politianmeldt.

For å komme forbi rasstedet må syklister sykle gjennom tunnellen.

Oppfølging etter kvikkleireskredet ved Kråknes (11.06 kl.15.30)

Onsdag ettermiddag gikk et stort kvikkleireskred ved Kråknes, øst for Talvik. Skredet var ca 650 m langt og 40 m høyt, og tok med seg 8 bygninger. Ingen personer eller dyr ble skadet. Innledende undersøkelser viser at det er kvikkleire i gjenværende masser innenfor avsperret område ved skredet.

Det er fortsatt ferdselsforbud i området, og forbudet utvides til å gjelde ut juni i første omgang. Det gjelder også fra sjøsida.  
- Grunnen til det er at det faktisk er forbundet med livsfare å bevege seg i området, sier politioverbetjent Svein Tore Nilsen ved Finnmark politidistrikt.

Det vil bli satt opp sperringer i området og vi forventer at de blir respektert.

- Det dreier seg også om å ha respekt for de som har mista sitt der ute, sier ordfører i Alta Monica Nielsen. For oss er det viktig å få svar på hva som har skjedd og hvorfor, og vi ser frem til å få konklusjonene fra NVE, fortsetter ordføreren.

Innledende grunnundersøkelser er gjort
NVE har befart området de siste dagene, og har sammen med Multiconsult AS nå gjennomført innledende grunnundersøkelser rundt skredområdet. Undersøkelsene viser at det er kvikkleire i bakken på sørvestsiden av skredområdet. På oversiden av skredet viser grunnundersøkelser fastere masser.

Det er utført kartlegging av sjøbunn med multistråleekkolodd. Skredkanten og områdene på land er kartlagt med drone. Til sammen gir dette meget god oversikt over skredområdet, og danner sammen med grunnundersøkelsene og befaringen grunnlaget for de vurderingene som er gjort til nå.

Oppfølgende geotekniske vurderinger
-  I løpet av de neste dagene skal vi gjennomføre flere grunnundersøkelser i området. Når resultatene foreligger, skal det jobbes videre med faglige vurderinger. NVE vil samarbeide med ekstern geoteknisk ekspertise i dette arbeidet.  Vi må være trygge på at de faglige vurderingene er riktige. Vi ønsker også å finne årsaken til skredet, om det er mulig, sier regionsjef i NVE, Knut Aune Hoseth.

NVE vil gå ut med resultatene av dette arbeidet når det er ferdigstilt. Erfaringsmessig vil det ta noe tid før dette er klart.

Vil det gå flere store skred i Alta?
NVE er kjent med at det er mye kvikkleire i Alta, og har kartlagt og sikret flere områder tidligere. Det skal spesielle grunnforhold til for at det skal gå denne typen store skred. Vi regner det som lite sannsynlig at det vil skje andre steder i kommunen.

Vi kan ikke utelukke mindre jordskredhendelser. Jordskredvarslet er på gult nivå, som betyr at enkelte skred kan forekomme. Store snømengder og mye snøsmelting i det siste har ført til stor vannmetning i bakken. https://www.varsom.no/flom-og-jordskredvarsling/aktsomhetsnivaer-for-flom-og-jordskredvarsling

Hva kan folk gjøre?
Om du observerer endringer i terrenget, meld disse inn til kommunen, gjerne med bilder. Det er spesielt interessant med observasjoner som oppsprekking og utglidninger.

Råd om forebygging av flom og skredskader finner du NVEs nettsider: https://www.varsom.no/flom-og-jordskredvarsling/hva-kan-du-gjore-for-a-forebygge-skader-nar-det-er-flom-og-jordskredfare/
 

Hva er kvikkleire?

Kvikkleire finner vi i marin leire, som er leire avsatt i sjøen foran breen under siste istid. Landheving etter istiden har ført til at den marine leira har kommet opp på land. Over alt under Marin grense kan vi finne marin leire.

Ferskt grunnvann har gjennom tusener av år strømmet gjennom denne leira, og har vasket ut det salte porevannet. Da dannes det lag eller lommer av kvikkleire i den marine leira.

Kvikkleire tåler like mye som annen leire, men når kvikkleira overbelastes kollapser den, og blir nærmest flytende. Det er denne egenskapen som gjør at kvikkleireskredene ofte blir så omfangsrike. De fortsetter å forplante seg bakover og sideveis helt til kvikkleirelomma er tømt. En overbelastning kan skje på grunn av naturlige prosesser som erosjon eller høyt vanntrykk i leira. De fleste kvikkleireskred utløses av menneskelige inngrep i form av anleggsarbeider.

 

Er det trygt å bo på kvikkleire?

Det er i utgangspunktet ikke farlig å bo på kvikkleire. Mange av de tettest befolkede områdene i Norge er i områder hvor det kan være kvikkleireforekomster. Kvikkleire tåler like mye som annen leire om den ikke overbelastes. Det må også være helning i terrenget for at leira skal renne ut og bli et større skred.

Samtidig er det viktig å ikke overbelaste kvikkleiren. For alle byggetiltak, store og små, i områder med mulig marin leire, må man undersøke at man ikke utsetter seg selv eller andre for skredfare. Særlig i strandsonen og i sjøen er det viktig å være forsiktig.


Eventuelt
Mer informasjon om ulike typer skred finner du på NVEs nettsider.


Observasjoner og kontaktinfo

Alta kommune
Sentralbord 78 45 50 00, kl. 08-15 på ukedager
Kommunens vakttelefon, 917 34 466, utenom kommunens åpningstid
Epost: postmottak@alta.kommune.no

NVE
Regionsjef Knut Aune Hoseth, tlf 97 16 53 37
NVEs beredskapstelefon, 909 92 231, døgnåpen alle dager

Pressemelding mandag 08.06 kl. 15.10

NVE ankom Alta søndag kveld, og er i full gang med grunnundersøkelser på sørsiden av skredområdet i første omgang. I tillegg samler de informasjon gjennom dronebilder, sjøbunnkartlegginger og gamle kart for å få best mulig oversikt. Det har vært lite utvikling på skredet det siste døgnet. Det er avtalt nytt møte mellom kriseledelsen og NVE onsdag. 

Det er fortsatt ferdselsforbud i hele området, dette varer til onsdag klokken 15:00. NVE vurderer fortløpende sikkerheten. Ferdselsforbudet gjelder hele området som er markert med rødt på kartet.

Kråknes

Opprydningsarbeid pågår fra sjøsiden. Arbeidet er styrket med internt personell, i tillegg bidrar personell fra Kystvakta og fra Kystverket i opprydningsarbeidet. 

Pressemelding fredag 05.06 kl 17.30

Alta kommune, Politiet og NVE samarbeider tett i oppfølgende arbeid etter kvikkleireskredet som gikk onsdag 3. juni.

oversiktsbilde Kråknes. Foto: NVE
Foto: NVE

NVE har nå begynt med oppfølgende undersøkelser knyttet til kvikkleireskredet ved Kråkneset i Alta. I løpet av helgen vil geotekniker fra NVE være på plass, i tillegg til fagfolk som allerede er på stedet.

- Vi er veldig glade for at NVE styrker bemanningen her i Alta og at vi fra mandag av får fagkompetansen fysisk til stede. Vi har et godt samarbeid med NVE, og det er viktig for oss å kunne støtte oss på deres fagkompetanse, sier ordfører i Alta kommune, Monica Nielsen.

- Når NVE nå kommer hit, håper vi å få svar på hvorfor dette har skjedd og hva vi kan forvente oss videre, sier Nielsen.

Det er nå færre og mindre utglidninger langs skredkanten, men avgrenset område rundt selve skredet anses fortsatt som utrygt. Politiet opprettholder derfor ferdselsforbudet her til mandag da det tas ny stilling til saken.

- Det pågår kartlegging av sjøbunnen der skredmassene er avlagret og på land også i skredgropa, sier Knut Aune Hoseth, regionsjef i NVE.  

- Undersøkelsene som er utført til nå viser at kvikkleireskredet ikke har påvirket stabiliteten til andre områder enn der skredet har gått, sier Hoseth.


Vil det gå flere skred?
- Vi er kjent med at det er mye kvikkleire i Alta, og har kartlagt og sikret flere områder. Det skal spesielle grunnforhold til for at det skal gå denne typen store skred, og vi regner det som lite sannsynlig at det vil skje andre steder i kommunen, sier Knut Aune Hoseth.

- Det er i utgangspunktet ikke farlig å bo på kvikkleire. Mange av de tettest befolkede områdene i Norge er i områder hvor det kan være kvikkleireforekomster. Men det er veldig viktig å ikke overbelaste kvikkleira. For alle byggetiltak i områder med mulig marin leire, må man undersøke at man ikke utsetter seg selv eller andre for skredfare, særlig i strandsonen og i sjøen, sier Hoseth.


Del dine observasjoner – ta bilder
Det er imidlertid viktig å observere endringer i terrenget og melde disse inn til kommunen. Ta gjerne bilder! Vi er spesielt interessert i observasjoner som oppsprekking og utglidninger, fortsetter Hoseth.

Store snømengder og mye snøsmelting i det siste har ført til stor vannmetning i bakken. Dette gjelder i store områder i Nord-Norge, også i Altaområdet. Dette er gjenspeilet gjennom at NVE har utstedt jordskredvarsel på gult nivå, hvor det må forventes at noen jordskredhendelser vil forekomme.


Kontaktpersoner

NVE
Regionsjef Knut Aune Hoseth, tlf 971 65 337
NVEs beredskapstelefon, 909 92 231, døgnåpen alle dager

Alta kommune
Sentralbord 78 45 50 00, kl. 08-15 på ukedager
Vakttelefon, 917 34 466, utenom kommunens åpningstid

E-post: postmottak@alta.kommune.no

 

Hva er kvikkleire?

Kvikkleire finner vi i marin leire, som er leire avsatt i sjøen foran breen under siste istid. Landheving etter istiden har ført til at den marine leira har kommet opp på land. Over alt under Marin grense kan vi finne marin leire.

Ferskt grunnvann har gjennom tusener av år strømmet gjennom denne leira, og har vasket ut det salte porevannet. Da dannes det lag eller lommer av kvikkleire i den marine leira.

Kvikkleire tåler like mye som annen leire, men når kvikkleira overbelastes kollapser den, og blir nærmest flytende. Det er denne egenskapen som gjør at kvikkleireskredene ofte blir så omfangsrike. De fortsetter å forplante seg bakover og sideveis helt til kvikkleirelomma er tømt. En overbelastning kan skje på grunn av naturlige prosesser som erosjon eller høyt vanntrykk i leira. De fleste kvikkleireskred utløses av menneskelige inngrep i form av anleggsarbeider.

 

Å bo på kvikkleire

Mange av de tettest befolkede områdene i Norge er i områder hvor det er marin leire og hvor det kan være kvikkleireforekomster. Det regnes ikke som farlig å bo på kvikkleire, det er først når kvikkleira overbelastes at den kollapser. Det må også være helning i terrenget for at leira skal renne ut og bli et større skred.

Det er derfor veldig viktig å ikke overbelaste kvikkleira

For alle byggetiltak, store og små, i områder med mulig marin leire, må man undersøke at man ikke utsetter seg selv eller andre for skredfare.

  • Undersøk om det er kvikkleire i området
  • Undersøk hvor mye den tåler - kan jeg gjøre dette og allikevel ha god nok sikkerhet?

Særlig i strandsonen og i sjøen er det viktig å være forsiktig.

 

Kartlegging av fareområder

I 1978 gikk det et stor kvikkleireskred i Rissa. I etterkant av Rissaskredet i 1978, ble det startet opp en nasjonal kartlegging for å identifisere områder som kunne være utsatt for store kvikkleireskred. Man ønsket å kartlegge hvilke områder som kunne være skredutsatt slik at man kunne gjøre riktige prioriteringer når det gjelder sikring mot erosjon og reduksjon av fare.  I tillegg ville det gi kommuner og tiltakshavere et viktig verktøy ved planlegging for ny bebyggelse og infrastruktur.

Metodikken som ble utviklet var tilpasset områder som i utgangspunktet hadde de største mektighetene av marine leirer, i første omgang Trøndelag og Østlandsområdet, altså der man anså at potensialet for store kvikkleireforekomster var størst.

Oversiktskartleggingen ikke har hatt til hensikt å identifisere alle områder hvor det finnes kvikkleire, men man har konsentrert seg om å identifisere områdene hvor det kan gå større skred. Lenge var det bare områder større enn 10 mål som ble registrert som faresoner. Fokus på skred langs vassdragene (dvs. langs elver og store bekker) Strandsonen har ikke vært inkludert i oversiktskartleggingen før i de siste årene.

Oversiktskartleggingen har pågått i mange år og faresoner for kvikkleireskred som er registrert gjennom dette arbeidet er tilgjengelig for alle, gjennom NVEs «Temakart Kvikkleire» 

Utvis aktsomhet under marin grense

Mange steder langs kysten er det ikke foretatt slik oversiktskartlegging. Dette betyr at det finnes forekomster av kvikkleire også utenfor de registrerte faresonene, og at det må utvises aktsomhet også utenfor disse så lenge man befinner seg under marin grense. Dette gjelder også i områder hvor det er utført kartlegging. De registrerte faresonene friskmelder ikke områdene utenfor. I areal­planleggingen vil disse kartene derfor ikke kunne brukes som eneste grunnlag for en vurdering av fare for områdeskred.


Les mer om ulike typer skred på NVE sine nettsider
Følg NVEs varsler om skred på varsom.no.
Flere bilder fra skredet finner du på NVEs fotodatabase "Fotostrømmen"

Pressemelding torsdag 04.06 kl.15.00

Kriseledelsen på befaring i Kråkenes

Deler av Alta kommunes kriseledelse har vært på befaring på skadestedet i formiddag for å få oversikt over skadene.

Det gjør inntrykk å se omfanget av raset med egne øyne, og ordfører Monica Nielsen ble berørt av å se de store ødeleggelsene. «Det er sterkt å se hvor dramatisk det er når et så stort område bare har glidd ut i sjøen. Det er hyttene og eiendelene til folk som ligger i vannet,» sier Monica.

Ordføreren på befaring Kråknes

Hun sier videre at det er vanskelig å forestille seg hvordan det er å være hus- og hytteeier på Kråkenes disse dager. «Jeg tenker på de berørte som nå har det vanskelig», sier hun.

Det gjorde sterkt inntrykk på hele kriseledelsen å se de store skadene. Når en ser ut over  rasområdet, hvor stort det er og hvor omfattende skader det har medført, er vi veldig glad og takknemlig for at ingen mennesker mistet livet eller har tatt skade.

Skadeomfanget er som sagt betydelig og vrakrestene mange. Det arbeides nå med å sikre at vrakrestene ikke havner ut i skipsleia, til fare for båter og folk. Det gjenstår omfattende arbeid med å få rydda vrakrestene opp av sjøen og få de fraktet til land.

lenser i sjøen Kråknes

Fortsatt er det ferdselsforbud i hele området foreløpig t.o.m mandag 8. juni , og NVE vurderer fortløpende sikkerheten.

Ferdselsforbudet gjelder hele området som er markert med rødt på kartet

Kråknes

Pressemelding torsdag 04.06 kl. 09.40

Oppfølgingsarbeidet etter raset ved Kråkenes pågår for fullt. Fokuset fremover er på sikring, opprydding og ivaretagelse av de berørte.

Alta kommune er glad for at det ikke har gått menneskeliv tapt.

Politiet har innført ferdselsforbud i området (merket med rødt) foreløpig fram til kl 15.00 med mulighet for utvidelse.
Det er også satt opp vakthold ved begge innfartsårene.

Kråknes

Sjøområdet er sikret ved at det er lagt lenser rundt området, og både Kystverket og Kystvakta tar del i oppryddingsarbeidet. Fylkesmannen er også involvert.

Kriseledelsen skal i løpet av formiddagen på befaring på skadestedet. Deretter er det satt nytt møte i kriseledelsen klokken 14:00. Mer informasjon vil følge etter dette.

Pressemelding onsdag 03.06

Onsdag 03.06
Det er gått et skred/ras ved Kråknes i Talvik, og Alta kommune har satt kriseledelse. Politi og brann er på stedet, og kriseledelsen er fortløpende i dialog med redningsetatene. 

Vi fikk melding om hendelsen klokken 15:55, og kriseledelsen ble satt klokken 16:17. Så langt har vi begrenset med detaljer om omfanget, men vi vet at flere bygninger er tatt av raset og at det er store materielle skader på stedet. 

krisestaben samlet i kommunestyresalen

Veien til rasstedet er sperret begge veier.

Politi og brann er på stedet og sikrer området. 

Kriseledelsen vil være operativ inntil situasjonen er avklart.

Skjema