Korona kostet kommunen 60 millioner kroner i fjor

Før regnskapet ble lagt frem viste resultatet et regnskapsmessig merforbruk på minus 16 millioner kroner. Ingen kommuner kan legge frem et regnskapsmessig merforbruk for kommunestyret uten å ha tatt stilling til strykningsreglene som ligger i regnskapsforskriftene.

For Alta kommune så medfører det blant annet at planlagt avsetning til parkeringsfond på 4,1 millioner må strykes, det samme må overføringen fra drift til investering på 4,3 millioner kroner. I tillegg, og på grunn av det merforbruket som Alta kommune hadde i 2019, så måtte også bufferfondet belastes med 7,6 millioner kroner ut over budsjett.

Alt dette medfører at kommunestyret skal ta stilling til et regnskap i null, det vil si at merforbruket allerede er dekket inn. Så lenge det fins disponible midler på fond så skal et merforbruk dekkes inn før det legges frem.

Alta kommune har årlige driftsinntekter på 2,1 milliarder kroner.  Av dette fordeles 1,6 milliarder kroner til tjenesteområdene. For 2020 viser regnskapsresultatet at tjenesteområdene samlet har brukt 41,8 millioner kroner mer enn tildelt. Det største merforbruket ligger innenfor helse og sosial på 40,3 millioner kroner.

2020 var et spesielt år. Korona har kostet kommunen 61,9 millioner kroner i form av merutgifter og tapte inntekter, minus innsparing på reiser og kurs. Målt mot det vi har mottatt i tilskudd og gevinst av lavere lønns og prisvekst har vi udekkede kostnader på cirka 14 millioner kroner.  Åtte millioner kroner av dette er beregnet tapt innsparing ved at omsorgssenteret ble forsinket.

Alta kommune har et alt for svakt netto driftsresultat som samtidig er negativt for andre året på rad. Vi må helt tilbake til 2014 for å finne et tilsvarende dårlig resultat. Den største utfordringen fremover er at den underliggende driften i tjenesteområdene er for høy. Det er en reell utfordring å ta ned driften ute i tjenestene, men det må gjøres. Hovedfokuset fremover må være på omstilling og effektivisering av velferdstilbudet til innbyggerne. Omstilling må derfor forventes å bli en del av den normale hverdagen for kommunens ansatte.

Nasjonaløkonomien tilsier heller ikke at det blir frislipp for offentlig sektor, kommunene må derfor løse sine oppgaver selv. 
Kommunen har 2,8 milliarder kroner i lånegjeld, dette er høyt, men det er positivt at netto lånegjeld ser ut til å gå ned i årene som kommer. Årsaken er at investeringsplanene fremover er vesentlig mindre i omfang slik at gjeld betales ned. 

Regnskap og årsmelding skal behandles av kommunestyret 11. mai.