Hvert år i forbindelse med budsjettprosessen legger Rådmannen frem budsjettdrøftingsnotat, som skal behandles av hovedutvalg, økonomiutvalg, formannskap og til slutt kommunestyret.
Målet med budsjettdrøftingsnotatet er å gi Kommunestyret en økonomisk orientering og mulighet til å komme med signaler til budsjett og økonomiplan, som Rådmannen legger frem 2. november.
Dette kommer frem i årets budsjettdrøftingsnotat
Basert på regnskapsutviklingen så langt i år og signalene som kom i kommuneøkonomiproposisjonen for 2023, så må driftsnivået for 2023 reduseres med vel 50 millioner kroner i forhold til gjeldende økonomiplan.
– Den store utfordringen for Alta kommune nå er å få kontroll på økonomien, slik at vi beholder handlefriheten inn i fremtiden. Regnskapet for 2021 og regnskapsrapporten for første halvår 2022 viser med all tydelighet at driftsnivået er for høyt, og ikke innenfor kommunens økonomiske handlingsrom, skriver Rådmann Bjørn Atle Hansen i hans innledning.
Netto driftsresultat i Alta kommune har over tid vært svakt, samtidig som driftsreservene er marginale. Ved utgangen av 2021 var reservepotten på cirka 30 millioner kroner.
– Budsjettdrøftingsnotatet, budsjettarbeidet for 2023 og økonomiplanperioden må handle om å ha fokus på hvordan Alta kommune skal få kontroll på økonomien. Dette må gjøres gjennom konkrete nedtrekk i driften og betydelige omprioriteringer, skriver Hansen videre.
Notatet er delt inn i syv hovedtemaer:
- Kommunens styringssystem
- Organisasjon og medarbeidere
- Økonomi
- Demografisk utvikling som grunnlag for behovsendring
- Investeringsbudsjett - danner grunnlag for handlingsrom
- Omstillingsbehov for budsjett 2023-2036
- Miljø og klimabudsjett
Svært presset økonomi
Hansen påpeker at kommunens økonomi er svært presset. En av de viktigste årsakene til det er at den demografiske endringen i samfunnet ikke gjenspeiles i kommunens prioriteringer og i gjeldende økonomiplan.
– Vi blir betydelig flere eldre og færre unge. Det betyr at utgiftsbehovet innenfor de enkelte aldersgruppene har endret seg betydelig, skriver Rådmannen.
Kaken over viser det faktiske forbruket per tjenesteområde i fjor. Oppvekst og kultur brukte 39 prosent av kaken, mens helse og sosial hadde en andel på 42 prosent.
Hvis vi da ser på budsjettet, det økonomiplanen viser at tjenesteområdene vil forbruke i år 2025, ser kaken slik ut:
Da skal oppvekst og kultur bruke 40 prosent av kaken, mens helse og sosial har gått ned til 39 prosent. Det til tross for at demografien sier at vi blir færre unge og flere eldre. Og at det er mange ressurskrevende unge brukere som kommunen skal gi tjenester til de kommende årene.
Det er dette Rådmannen peker på som et viktig årsak til at økonomien nå er presset.
– Det vil bli svært vanskelig å redusere driftsnivået innenfor dette tjenestenivået uten å effektivisere skolestrukturen. Vi må ha færre og større skole både av økonomiske- og pedagogiske årsaker, skriver Hansen.
Over tid har enhetskostnadene innen særlig pleie og omsorg vært for høye i forhold til sammenlignbare kommuner. Det blir derfor avgjørende at kommunen oppnår de budsjetterte økonomisk effektene av Alta omsorgsssenter. Fasiten kommer når regnskapet for 2022 avlegges.
Omstilling i Alta kommune
2021 ble dermed det svakeste resultatet kommunen har avlagt i de årene vi har oversikt over. Dette er alvorlig, og kommunen står ovenfor vesentlige økonomiske utfordringer. 2021 var tredje år på rad med negativt netto driftsresultat og den største utfordringen er at den underliggende driften i tjenesteområdene er for høy og at det brukes mer midler enn tildelt.
Etter 1. halvår 2022 meldes det om et forventet merforbruk i størrelsesorden 15 millioner kroner. Utfordringene befinner seg innenfor helse- og sosial og oppvekst og kultur.
I Budsjettdrøftingsnotatet kan du se hvilke tiltak Rådmannen legger frem for drøfting.
