A A A

Prosjekter

Nasjonalt velferdsteknologiprogram Finnmark
I 2017 utlyste Helsedirektoratet midler gjennom nasjonalt velferdsteknologiprogram til kommuner som ønsket å bidra til spredning og implementering av utvalgte løsninger. Alta kommune tok et initiativ til å søke og inviterte kommuner i Finnmark til et samarbeid om innføring av velferdsteknologi.

Det er etablert et formelt samarbeid mellom kommunene Alta, Gamvik, Hammerfest, Karasjok, Kautokeino, Kvalsund, Loppa, Sør-Varanger, Tana og Vadsø. Samarbeidsprosjektet NVP Finnmark skal bidra til spredning og implementering av velferdsteknologi i kommunene. 

Formål: Kommunene skal bruke tjenesteinnovasjon, digitalisering og velferdsteknologi som virkemidler til å løse oppgavene i helse- og omsorgstjenestene på nye måter. Formålet er å bidra til egenmestring og økt trygghet hos brukerne, samtidig som dette gir effektiv bruk av ressurser i tjenesten.

Helsedirektoratet anbefaler i gevinstrapportene (IS-2416 og IS-2557) at kommunene tar i bruk følgende løsninger:
• Lokaliseringsteknologi (GPS)
• Elektronisk medisineringsstøtte (elektronisk medisindispenser)
• Elektroniske dørlåser (e-lås)
• Digitalt tilsyn
• Oppgraderte sykesignalanlegg/pasientvarslingssystem
• Logistikkløsning for mer optimale kjøreruter og bedre kvalitet på tjenester

NVP Finnmark ønsker å følge opp de nasjonale anbefalingene. Samtidig ser prosjektet at kommunene har forskjellige behov og hver kommune ønsker å selv prioritere hvilke av de nasjonale anbefalingene som skal implementeres og når dette skal skje.

 

Velferdsteknologi - støtteverktøy til unge autister
I prosjektet «Velferdsteknologi - støtteverktøy til unge autister» jobber kommunen spesielt mot målgruppen unge autister. Vi skal teste ut støtteverktøy for denne brukergruppen, for å hjelpe til med å strukturere og visualisere hverdagen. 

Prosjektgruppen tar utgangspunkt i 3 godt fungerende mennesker i med utviklingshemning som alle er tidlig i 20-årene. De har alle en relativt liten grad av hjelpebehov til det praktiske, men har til felles at de i større eller mindre grad har behov for forutsigbarhet og veiledning til oppgaver de kan løse selv hvis de mottar veiledning. Disse personene er til daglig i aktivitet på tilrettelagte arbeidstilbud. I hjemmet har de også den nødvendige tilretteleggingen, og det kommer tydelig fram at de profiterer gjennom å lykkes i å utføre sine egne oppgaver, og opptre mest mulig selvstendig. Vi tror at med god tilrettelegging, og gode rutiner tror vi at denne målgruppen kan klare seg i større grad alene.

Personalet i boligen skal bruke støtteverktøy for å skape en individuell struktur for beboerne. Eksempler på dette er tidsstyring, kalenderfunksjoner, visualisering av hverdag, tidsmarkører, planlegging av oppgaver. Beboerne får tilgang til verktøyet gjennom app-er på telefoner, nettbrett eller TV. Utprøvingen vil foregå innenfor rammene av lovverket, samtykke, etc.

Prosjektgruppa vil involvere pårørende/foreldre i prosjektet. Foreldregruppa er svært positiv til at kommunen ønsker å teste ut støtteverktøy for disse brukerne.

I opplæringen forstås velferdsteknologi som virkemiddel for å organisere og levere helse- og omsorgstjenester bedre. Innføring og bruk av velferdsteknologi er ikke en selvstendig tjeneste, men inngår som et av flere tiltak i en helhetlig vurdering rundt brukeren. Det forutsettes at ansatte som deltar i opplæringen relaterer kunnskapen til egen arbeidssituasjon.

Skjema