Nordlysbyen Alta

Hvorfor kaller Alta seg Nordlysbyen Alta? Les historien om hvorfor Alta med rette kan kalle seg Nordlysbyen Alta.

Nordlysbyen Alta - kronikk del 1 av 5
-----

Siden Alta tok bystatus i 2000, har vi kalt oss Nordlysbyen.
Vi assosierer oss med dette til noe av det mest praktfulle naturen har å by på; Nordlys.
Fenomenet har bergtatt mennesker til alle tider og er mest vanlig på jordas høye breddegrader, enten langt nord eller langt sør på kloden. Reiser vi til Australia eller New Zealand er fenomenet  like vanlig som hos oss, og der heter det Sørlys – Aurora Australis.
Fellesbetegnelsen Aurora skriver seg fra den romerske gudinnen for morgenrøden,Aurora.
Den 14. desember 2006 kunne vi se bilder av nordlyset tatt fra en romstasjon. Sett fra verdensrommet ser vi nordlyset lik en helgenglorie, en gulgrønn oval over Nordkalotten og dermed også over Alta. På dette bildet ser vi at Nordlyset opptrer et stykke fra jorda og med data fra nyere tids forskning vet vi at Nordlyset oppstår i jordatmosfæren ; 80 – 500 kilometer over bakken.
Bildet fra romstasjonen ble tatt på et tidspunkt da astronautene visste at det kom til å bli et sterkt nordlys. Natt til den 15. desember var det da også et storslagent Nordlys å se på nattehimmelen i Alta.
Vi skal ikke så mange år tilbake før vår kunnskap om nordlyset var minimalt og Alta har en svært sentral plass i utvikling av kunnskap om fenomenet.

Det er denne historien som gjør at Alta med rette kan kalle seg Nordlysbyen Alta, og som gjør at byen legitimt kan invitere besøkende til å oppleve fenomenet under en klar nattehimmel. Dernest også historier å fortelle som knytter byen både til den franske revolusjon i 1789 og til månelandingen i 1969.

Auroraene har vakt menneskers oppmerksomhet til alle tider og har spilt en sentral rolle i både religion og folketro. Auroraene er omtalt i Bibelen og i middelalderen var den mest vanlige forestillingen at nordlys var et varsel om ulykke.
Det finnes også beretninger om nordlys som engler som danser, om døde småbarn som drar opp til Himmelen, men den vanligste forestillingen er at nordlyset er ild eller flammer som kan ta liv eller sette fyr på hus eller gjenstander.
Den siste forestillingen har, som jeg senere skal komme tilbake til, på en avgjørende måte hatt betydning for Nordlysbyen Altas historie.

I Altaboka for 1982 står historien ” Da Nordlyset var nede på havet ”( 1881 ):

” Vi kunne vel være kommet omtrent midt på Korsfjorden da jeg plutselig oppdaget et nordlys over Alta som hadde knytt seg helt ned på havet og kom farende ut over fjorden med rasende fart. Jeg så straks det hadde styring mot båten, og skreik ut til kameratene    som satt i årene med ryggen mot fenomenet. ” Det kaster båten ”, ropte Jakob fra kjempetofta. Og i mørket så jeg karene krøke ryggen og hogge årene i sjøen så morelden rulla og lyste mot åreblada. Det gjaldt å holde båten mot det rasende uværet som nå var kommet oss like inn på livet. Jeg var også klar over at fulgte det luftdrag med det framstormende nordlyset, ville båten bli slukt som av ei luftpumpe. Dette var jo noe annet enn en real storm. ” Hold godt på årene og løft dem ikke opp av sjøen ” skreik jeg og greip om årelomen så det isna i knokene.
Den virvlende lysstormen var nå kommet like fram til skotten, og det blei så nifst å stirre inn i de kokende lysmasser at jeg kneip att øynene et øyeblikk. Da jeg i neste øyeblikk såg meg omkring mens lyset trengte seg tvers gjennom øyelokkene, fant vi oss midt inne i det mest fantastiske lyshav som jeg aldri glemmer. Det flammet rundt oss i vidunderlige gjennomsiktige farger i fiolett, blått og grønt, men uten det minste drag av vind. Det eneste jeg merket var en heslig stank. Det minte om rå havdamp omtrent som den samme lukt jeg hadde kjent av frostrøyken, bare verre. Det sjeldne, men vakre skuespillet passerte oss i noen sekunder. Et øyeblikk etter var det hele forbi og for utover Vargsundet med uhyre fart.   Du kan også fortelle at de verste orkaner som i de siste 100 år har herjet Finnmark, inntraff denne vinteren. Den første orkanen braut løs 16. januar 1882, den andre 8 dager senere. De kom begge fra sørvest og endte med nordvest. Og aldri i Finnmarks historie har vel slike uvær etterlatt seg så stor sorg og elendighet. ”

Historien er fortalt av Thomas Andersen til Peder Frostmo fra Talvik i 1935 og illustrerer  på en god måte at mennesker for mindre enn 100 år siden oppfattet nordlyset som et farlig fysisk fenomen og samtidig et varsel om kommende ulykke eller katastrofe.
Dette til tross for at de første vitenskapelige ekspedisjoner ble lagt nettopp til Alta for å studere nordlyset og allerede 100 før denne historien ble skrevet ned, konstatert at nordlyset er et fenomen som foregår oppe i atmosfæren.
” Dreamkeeper ”, som er laget av Kaja Kristensen sammen med ungdommer fra Ungdommens Hus berører andre myter og forstillinger knyttet til nordlyset. Forestillingen kan sees under åpningen av Borealis Vinterfestival 8. mars. 
 


Nordlysbyen Alta - kronikk del 2 av 5
-----
I lokalene til The Royal North Cape Club på Nordkapp står det en stor marmorbyste av en staselig mann. Bysten er gitt i gave av den franske stat og er til minne om mannens besøk  på Nordkapp i 1795.
Bysten forestiller Hertug Louis Philippe av Orleans, som var den siste konge av Frankrike fra 1830-1848.
I sin ungdom var  Louis Philip lettere opposisjonell mot det franske kongedømmet og positiv til det folkelige opprøret mot kongen og adelen. Opprøret når et høydepunkt i 1789 med Stormen på Bastillien og senere i 1793 da Kong Ludvig de 16, hans kone Marie Antoinette og flere adelsmenn blir halshugget. Blant de drepte er Louis Phillippes far, hertugen av Orleans.
Louis Phillippe arver hertugdømmet etter sin far og blir dermed en fiende av revolusjonen. Av frykt for å bli drept drar han i landflyktighet i 1793, 22 år gammel.

Sommeren 1795 mottar Prost Jens Stub i Talvik et brev fra Biskop Schøneyder i Trondhjem. Brevet introduserer to unge menn : ” to reisende schweitzere, en Hr. Froberg og en  Hr. Müller, der ved kongelig reisepas er anbefalet til hvermands raadførelse og tjeneste og videre er oplyste, vittige og sedelige mænd. De taler tysk og reiser for sine egne penge”. Biskopen ber Prosten være dem til hjelp.
De to unge mennene er Louis Phillippe og hans kompanjong, den italienske grev de Montjoye. De to unge mennene reiser inkognito og besøker i tillegg til Talvik og Alta, både Måsøy og Nordkapp. De har også et lengre opphold på¨prestegården i Muonio i Finland. Til den delen av historien hører at den vordende konge av Frankrike har et lite eventyr med prestens svigerinne, noe som senere resulterer i et lite guttebarn. Gutten vokser opp på prestegården i Muonio og tar prestens etternavn- Kollstrøm. Han flytter i voksen alder til Tana og det er i dag flere finnmarkinger med fransk kongeblod i årene.
I 1830, noen år etter Napoleons død, blir Louis Phillippe innsatt som konge i Frankrike.
Fem år senere, i 1835, utpekte Kongen den unge franske marinelege og naturforsker Paul Gaimard til leder for en stor vitenskapelig ekspedisjon til nordområdene av Skandinavia og Svalbard, som et bevis på at han hadde bevart sin interesse for denne del av verden. Ekspedisjonen kom sjøveien med korvetten ” La Recherche” til Hammerfest i på sensommeren 1838. Som en parantes i denne historien hører at presten og botanikeren Lars Levi Læstadius er en av de mange vitenskapsmenn som deltar i ekspedisjonen, som var bredt anlagt og omfattet forskere fra Frankrike, Tyskland, Finland, Sverige og Norge.
Læstadius bodde sommeren 1838 hos Madame Klerck i Bossekop i Alta for å gjøre forberedelser til ekspedisjonen. 12. august forretter Læstadius for den finske befolkningen i Kåfjord kirke.
Like etter ekspedisjonens ankomst til Hammerfest drar 3 svenske og 2 franske fysikere til Bossekop i Alta for å opprette vinterkvarter. De har fått beskjed om at klimaet inne i Alta var gunstig , fremfor alt var det lite tåke og skydekke, hvilket var en stor fordel ved iakttagelse av himmelfenomener.
De fem vitenskapsmennene, hvorav den ene vare den kjente svenske fysikeren P.A. Siljestrøm, gikk straks i gang med å bygge observasjonshus og installere sine instrumenter og apparater for den forestående vinter.
Noe av det første de bygde var et observasjonshus oppe på Nielsenberget i Bossekop.
Ekspedisjonen skulle vise seg å vare i hele 5 år og er godt dokumentert. Det finnes mange vitenskapelige publikasjoner og dessuten, fordi en av ekspedisjonens medlemmer, Bevalèt, var maler og illustratør, mange illustrasjoner og malerier fra Kåfjord, Talvik og Bossekop.
En av illustrasjonene danner et kart over bygninger og posisjonere som ble brukt til norrdlysobservasjon. I alt viser dette kartet 21 bygg og posisjoner.
Originalmaleriene og illustrasjonene oppbevares i det franske nasjonalmussèet Louvre i Paris. Flere kopier henger i foajèen på Alta Rådhus.
Ekspedisjonen oppnådde fremgangsrike resultater på flere fagfelt, botanikk, glasiologi, meteorologi, jordmagnetisme og innen nordlysforskning.
Medlemmene i Recherche- ekspedisjonens avdeling i Bossekop er de første i verden som gjennom krysspeilinger fra Bossekop og Jupvik ute i Altafjorden, foreslår at nordlyset sjelden forkommer lavere enn 90 kilometer over bakken og sjelden høyere enn 200 kilometer.
Denne observasjonen får imidlertid liten eller ingen effekt blant lokalbefolkningen i Alta, som langt etter dette fortsatt tror at nordlyset er farlig.



Nordlysbyen Alta - kronikk del 3 av 5
-----
I 1882 arrangeres det 1. Internasjonale Polarår.
Under ledelse av professor Aksel Steen den neste store ekspedisjon for Nordlysforskning. Også denne blir lagt til Bossekop i Alta. Formålet er fremfor alt å fastslå høyden på nordlyset. Med på ekspedisjonen er dansk- nordmannen Sophus Tromholdt. Under hans ledelse organiseres det også et observatorium i Kautokeino og etterhvert engasjeres flere nordlysobservatører over hele landet.
I tillegg til å være den første som observerer sammenhengen mellom nordlyset og aktiviteten på soloverflaten, er Tromholdt en god populisator og dreven foredragsholder.
Han er kanskje den første og en av de fremste ambassadører av Bossekop og Nordlysbyen Alta, hvilket dette sitatet vitner om :

” Men der gives riktig nok heller ikke mange Steder, der kan rivalisere med Bossekop med Hensyn til gunstige Betingelser for Nordlysets Iagttagelse. Den Zone hvori dette Fænomen oppnaar sin største Hyppighed og fuldkomneste Udvikling, og hvor det saa at sige hører til Dagens Orden, stryger netop hen over disse Dele af Norge. Og ikke alene Nordlyset, men ogsaa de øvrige Ytringsmaader af Jordmagnetismen optræder her i hele deres Fylde ”.
I 1892 kommer en tysk ekspedisjon til Bossekop for å ta nordlyset i nærmere øyesyn.
Denne ekspedisjonen er fremfor alt kjent for at fotografen og fysikeren Martin Brendel den 5. januar lykkes med å ta bilde av nordlyset med en eksponeringstid på bare 7 sekunder. Dette var et fantastisk fremskritt i nordlysforskningen, bl.a. fordi detaljene i nordlyset nå kunne studeres med lupe i laboratoriene.

Sammen med Bevalets illustrasjoner fra Recherche- ekspedisjonen har Tromholdts beskrivelse av Bossekops og Altas fortreffelige forhold for å oppleve Nordlyset en gang hatt stor betydning i folks bevissthet. I tillegg har begge bidratt til at vi i dag har mange illustrasjoner og bilder fra Alta- området nettopp fra disse to periodene.
I dag vet vi at Nordlysopplevelser er den sterkeste drivkraften for besøk i nordområdene. Dagens turistmarkedsførere kunne kanskje ha nytte av tidligere tiders dokumentasjon om at sannsynligheten for å se nordlys er større i Alta enn alle andre steder under Nordlysovalen.

I februar 1897 kommer en ung mann til Gargia Fjellstue i Alta.
 Mannen heter Kristian Birkeland og er kandidat fra Universitetet i Oslo. Knapt noen har ytet større bidrag til nordlysforskningen enn Birkeland. Det meste av hans kunnskap om nordlyset er hentet fra hans opphold i Alta.
I 1896 hadde Birkeland satt frem teorien om at nordlyset skyldtes partikler som strømmet fra sola og inn mot jorda. Birkeland mente partiklene ble fanget opp av jordas magnetfelt og tvunget inn mot polene. I det øyeblikk partiklene møter jordatmosfæren oppstår det kollisjoner med atomer og molekyler i den øverste atmosfæren og disse kollisjonene skaper nordlyset. Birkeland kom til Alta sammen med to av sine assistenter for å lete etter observasjonssteder, hvor han kunne bruke den fotografiske metoden for å foreta triangulering og dermed bestemme nordlysets høyde. Birkeland hadde lest beretningene fra de tidligere ekspedisjoner til Bossekop og Alta, så det var helt naturlig for ham å lete i nærområdene. Sammen med reindriftssamen Clemet Isaksen Hætta dro de fire mennene i februar 1897 ut fra Gargia Fjellstue og opp til Bæskades mot Bjønntoppen. Hætta og de andre reindriftssamene advarer Birkeland mot å bygge noe som helst på denne toppen , fordi der slår nordlyset ned og det som bygges der vil brenne opp. På turen har de en temperatur på -25C og sterk vind. Etter hvert nekter skyssreinene å gå lenger og legger seg. Mennene blir nødt til å legge seg ved reinsdyra og bruke dyrene og pulkene som ly. De ble tvunget til å ligge slik i over 20 timer.
Dette ble skjebnessvangert for den ene av de unge assistentene, Bjørn Helland- Hansen.
Hans drøm var å bli kirurg, men forfryser hendene denne natten på Bæskades og må senere amputere flere fingertupper og må gi opp legestudiene. Han blir imidlertid senere en navnspurt oseanograf. 
Birkeland gir opp sitt forsøk på å finne lokalisering på Bæskades, men gjør under oppholdet i Gargia sine første egenhendige observasjoner av nordlys, og blir styrket i troen på at hans teorier er riktig.
Høsten 1897 kommer Birkeland tilbake til Alta. Han foretar en rekognosering i området mellom Kåfjord og Langfjorden. I en høyde på vel 900 meter over havet, mellom Haldde og Talviktoppen finner Birkeland det han leter etter.
Dette innleder en ny æra i Nordlysbyen Altas historie.



Nordlysbyen Alta - kronikk del 4 av 5
-----
I 1898 ble Kristian Birkeland, bare 31 år gammel, utnevnt til professor ved Universitetet i Oslo. Dette hjalp han nok til å få Statsminister Gunnar Knudsens støtte til finansiering av byggingen av to observatorier – ett på Haldde og ett på Talviktoppen.
Allerede sommeren 1899 stod begge observatoriene klare, små og langt fra komfortable, men bygd av stein og tilstrekkelig utrustet til å dekke behovene til en liten viteskapelig ekspedisjon.
Bygningen på Haldde var litt større enn bygningen på Talviktoppen. I slutten av oktober 1899 drar et lite følge fra gruvebyen Kåfjord på tur opp til Haldde. Det er Professor Kristian Birkeland med 4 assistenter på vei opp for å overvintre på Haldde.
De har med seg en minimal personlig utrustning, men en betydelig mengde instrumenter, teknisk og fotografisk utstyr. Observatoriebygningen blir delt i 3 – teknisk rom, fotolaboratorium samt ett rom som ved hjelp av et laken deler kjøkkenet fra sengekøyene.
En av assistentene, Sem Sæland, senere den første rektor ved Norges Tekniske Høgskole i Trondheim, forlegges til observatoriebygningen på Talviktoppen, som består av bare ett lite rom.
Hvilket pågangsmot og entusiasme for naturforskning disse menn la for dagen.
I 23 dager i januar 1900 var det slikt uvær at mennene ikke engang kunne bevege seg utendørs for å tømme toalettbøtta. Birkeland satte sine assistenter i gang med beregninger og utregninger basert på de observasjoner de hadde foretatt. I biografien om Kristian Birkeland heter det : ” Den ene hadde krøpet i køya, den andre satt sovende ved bordet og den tredje på en fjelltopp fire kilometer unna, men kunne like gjerne vært på månen ”
Sem Sæland som var alene på Talviktoppen disse uværsdagene fortalte at han brukte spekket fra et reinsdyr som døde i uværet til å tette trekkfulle sprekker og dekket til døren med skinnet. Det som hadde hindret ham fra å bli gal, var at han holdt seg til timeplanen for målingene. Like før overvintringen tok slutt, den 16. mars 1900, ble ekspedisjonen utsatt for nok en ulykke, den unge studenten Elias Boye, sammen med gruveingeniør Knudsen ved Kåfjord Kopperverk, omkommer i et ras i Sivertdalen.
Birkeland drar tilbake til Christiania, med en stor mengde observasjoner, styrket i sine teorier om nordlysets opphav.
I 1901 publiserer Birkeland sin rapport etter overvintringen på Haldde. Begivenheten blir slått stort opp i hovedstadspressen med titler som ” Nordlysgåten løst ”. Han blir omtalt som ” glimrende vitenskapsmann ” og ” heltemodig oppdager ”.
 
I 1903 møter Kristian Birkeland ingeniøren Sam Eyde i en middag hos Statsminister Gunnar Knudsen. Sammen utvikler de to mennene en metode for å skille nitrogen fra luft og et patent for salpeterproduksjon eller kunstgjødsel. På grunnlag av dette patentet stiftes selskapet Norsk Hydro. Resten av den historien er norsk industrihistorie.
Kristian Birkeland er imidlertid glødende opptatt av nordlyset og fortsetter sin forskning omkring dette fenomen helt til sin død. Aktiviteten på Haldde ble imidlertid noe redusert tidlig på 1900- tallet på grunn av Birkelands engasjement i norsk Hydro.
Han lyktes imidlertid i 1902-03 å etablere 3 nye forskningsstasjoner,- på Island, på Svalbard og på Novaja Semlja i tillegg til Haldde.
Etter èn vinters parallellobservasjoner og datainnsamling på disse 4 stasjonene, publiserer Birkeland det vitenskapelige verket : ” The Norwegian Aurora Polaris Expedition ”.
Verket ble oversatt til flere språk og publisert internasjonale bl.a. med finansiell hjelp av Fridtjof Nansen.
Flere vitenskapsmenn, spesielt i England bestrider Birkelands teorier og forskningsresulteter. Spesielt såret det Birkeland at den anerkjente fysikeren lord Kelvin
( han som utviklet den absolutte temperaturskalaen – også kalt Kelvinskalaen ) uttalte :
” den antatte forbindelsen mellom magnetstormer og solflekker har intet grunnlag i virkeligheten ”.

Så sent som i 1958 står engelske vitenskapsmenn fast ved Kelvins utsagn; Birkelands teorier om nordlysets opphav er feil.
I 1961 holder President John F. Kennedy sin berømte tale, hvor han proklamerer at en amerikaner skal sette sine føtter på månen før tiåret er ute. Apollo-programmet blir igangsatt og ender som kjent med den første månelanding i juli 1969.
Gjennom dette programmet blir det både foretatt instrumentelle målinger og tatt fotografier av jorden fra verdensrommet, også av nordlyset.
Begge deler bekrefter i all hovedsak Birkelands observasjoner og teorier. Hans publikasjoner etter oppholdet i Alta for mer enn hundre år siden, er fortsatt mye lest og blant den fremste litteratur omkring nordlyset og dets opphav.
Kristian Birkeland er i dag anerkjent som kanskje Norges fremste vitenskapsmann gjennom tidene og er bl.a. avbildet på vår 200- kronersseddel.




Nordlysbyen Alta - kronikk del 5 av 5
-----
På grunn av engasjementet i Norsk Hydro mistet Kristian Birkeland tid til sin nordlysforskning, men fikk til gjengjeld økonomiske ressurser til å ansette vitenskapelige assistenter. I 1906 ble det unge student Ole Andreas Krogness ansatt for å arbeide med Birkelands vitenskapelig publikasjoner.
I mai 1910 passerte Halleys komet nær jorda og dette ga Birkeland, sammen med Krogness, anledning til å besøke Haldde igjen. Under dette besøket gjorde Birkeland observasjoner av en viss sammenheng av dannelse av ulike skyformasjoner og nordlyset.
Dette ser ut til å ha vært Birkelands viktigste argument for å etablere et fast observatorium på Halddetoppn. I søknaden til departementet anfører han bl.a. : ”Jeg tror derfor, at et fast observatorium på Haldde ville bli en gullgrube for videnskapelige oppdagelser som særlig kan komme meteorologien til nytte og således ved veirforutsigelser få praktisk betydning for fiskerfolk nordpå ”. Han får penger.
Observatoriebygningene som står på Halddetoppen i dag ble bygd i 1912-13. I vesentlig grad ved hjelp av arbeidere fra kobberverket i Kåfjord. 
Krogness flytter sammen med sin kone til Haldde som observatoriebestyrer i 1913 og i 1915 flytter Olav Devik med hele sin familie til Haldde.
Livet oppe på fjelltoppen i vestre Alta var begivenhetsrikt. De holdt seg bl.a. med husdyr, 2 barn er født der oppe og de fikk også opp musikkinstrumenter, bl.a. et piano.
Planene for den fremtidige geofysiske forskning i Norge ble utformet på Haldde og ledet til at ” Det geofysiske Institutt ” ble etablert i Tromsø i 1919 og i 1930 innvies Nordlysobservatoriet i Tromsø.
Sannsynligvis har aktiviteten på Haldde bidratt både til etableringen av Norsk Hydro og senere Universitetet i Tromsø.

Pionerene innen nordlysforskningen har i hvert fall klart dokumentert at Alta med nærområder har de beste forhold for å betrakte fenomenet nordlys med det blotte øye.
Ingen steder kan vise til en slik strøm av ekspedisjoner og aktiviteter i nærmere 200 år for å studere fenomenet.
På grunn av dette og på grunn av vårt tørre klima med mange skyfrie nattetimer kan vi trygt kalle oss ” Nordlysbyen Alta ”.


FAKTA OM NORDLYS

Nordlys – ” Aurora Borealis ” oppstår i kollisjoner mellom elektroner, protoner og heliumkjerner som slynges ut fra sola og gassmolekyler i jordatmosfæren.
Denne prosessen skjer kontinuerlig, men nordlyset er vanligst å se ved høstjevndøgn ca. 23 september og ved vårjevndøgn ca 23. mars.
I tillegg har forskerne funnet ut at aktiviteten går i sykluser med en topp hvert 11. år.
Siste topp i aktiviteten på sola var i år 200-01. Neste topp vil dermed bli i 2011-12.
I følge denne syklusen er vi i vinter inne i en lavfrekvent periode. Når vi allikevel i noen korte perioder i vinter har sett sterk nordlysaktivitet i Alta, skyldes dette hull i koronaen (solas varme atmosfære). Dette fører til at hastigheten på solvindpartiklene dobler sin hastighet i kollisjonen med jordatmosfæren fra 1,4 millioner km/t til 2,8 millioner km/t.
I juli 2006 observerte forskerne det største sorte hull på soloverflaten som er observert i moderne tid. Dette defineres som starten på den 24.syklus og skal nå sin topp i 2011-2012. Vi som bor i Alta kan glede oss til å betrakte det sannsynligvis sterkeste og vakreste nordlys i moderne tid.
Forskerne er imidlertid like opptatt av at strålingen fra sola forventes å kunne bli så sterk at den skaper problemer for moderne elektronikk og navigasjonsinstrumenter som GpS, radar og telekommunikasjon.
På den annen side vet vi også at nordlyset flytter seg etter den magnetiske nordpol. Den er nå på vei østover og beveger seg 40-50 kilometer pr år. Om 20 år kan vi altså ligge i randsonen av områder som kan observere nordlys.
I dag kan vi bestille nordlysvarsel på sms: Det tar noen timer fra forskerne observerer solstormer til partiklene fremtrer som nordlys i jordatmosfæren. Er det meldt klarvær er det bare å ta turen til gode steder for observasjon ; som vi vet finnes det flere i Alta. Tjenesten leveres i et samarbeid mellom Norsk Romsenter og Storm Weather Center.

Kilder/mer å lese om nordlys :

Altaboka 1982 og 1990
I Kopperverkets tid. Kåfjord kirke 150 år.  Forf. Jens Petter Nielsen
Nordlysets gåte. Beretningen om Kristian Birkeland. Forf. Lucy Jago
En ekspedisjon mot nord. Forf. Nils M. Knutsen og Per Posti
Spredte trekk fra Ludvig av Orleans`reise  Forf. Edwin With og Andr. B. Wessel
Billeder av livet I Finmarken    Forf. A.Halvorsen
Utlendingers reise i Norge   Eiler H. Schiøtz

Hjemmesidene til Norsk romfartssenter, Meteorologisk Institutt, Nordnorsk vitensenter, Alta Museum og Dagbladets webblogg – verdensrommet v/ Pål Brekke

 

Forfatter av kronikken: Torbjørn Fjesme