Kviby vannverk

Kviby er ei bygd i Alta kommune beliggende ved Altafjorden hvor det bor drøyt 150 personer. Avstanden til Nordlysbyen Alta er 35 km. Kviby kan betegnes som ei bygd i vekst, hvor man fra kommunens side også gjør sitt for å bidra til dette.

Kviby vannverk skal forsyne blant annet skole, barnehage og butikk, og er tilknyttet et nyetablert kommunalt boligfelt med til sammen 14 nye boligtomter. I tillegg skal kommunen forsyne det nylig overtatte Krokelv vannverk, et privat vannverk som til nå har forsynt deler av bygda Kviby. Krokelv vannverk baserte sin vannforsyning på et bekkeinntak som til tider var preget av bakteriologisk forurensning.

Undersøkelser
På slutten av 1980-tallet ble det gjennomført en rekke grunnvannsundersøkelser i Alta kommune, i en stor grad i form av Norges Geologiske Undersøkelsers (NGU) Finnmarksprogram. Her framkom muligheten for en god grunnvannskilde i Kviby. Ved nedre del av Lakselva i Kviby ble det satt ned en prøvebrønn og en rekke sonderingsbrønner. Prøvepumpingen indikerte god kapasitet og vannkvalitet, med unntak av noe høyt nitratinnhold.

Ved utgangen av 1990-tallet ble arbeidet med grunnvannskilden tatt opp igjen. For å få bedre kunnskaper om kilden ble det utført georadarundersøkelser. Seks profiler i området rundt den tidligere etablerte prøvebrønnen ble studert.

Foto: Boring av produksjonsbrønner

I 2002 ble det igangsatt et mer omfattende overvåkningsprogram over vannkvaliteten. Denne viste seg å være meget god. Nivået av nitrat, nitritt og ammonium som det tidligere var usikkerhet om, lå godt innenfor drikkevannsforskriftens grenseverdier. Når det gjaldt vannets surhet, viste analysene et nivå som lå utenfor forskriftens grenser. Etter samråd med blant annet Folkehelseinstituttet ble det besluttet at vannverket skulle få behandling for å heve pH-nivået. Hovedårsaken til at surheten skal heves fra rundt pH 6,0 til over 6,5 er ikke i første rekke helseeffekten eller effekten på ledningsnettet som i hovedsak er av PVC, men effekten på kobberrør og lignende hos abonnentene.

Sommeren 2003 ble det satt ned to fullskalabrønner. Disse ble lokalisert litt ovenfor den gamle prøvebrønnen blant annet for å få brønntoppene plassert mer flomsikkert. Utover vinteren ble anlegget prøvepumpet blant annet for å ha tilstrekkelig dokumentasjon for konsesjonssøknaden til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i henhold til vannressursloven.

Grunnvannskilden med klausulering og beskyttelse av vanntilsigsområdet og kilden, kombinert med kildens egenskaper, er definert som første hygieniske barriere. Desinfisering med UV-bestråling er andre barriere. UV-anlegget er dimensjonert med en biodose på 40 mWs/cm².

Foto: Restriksjonssoner rundt kilden

Utbygging
I 1999 ble det utarbeidet et forprosjekt av firmaet Paulsen RI som vurderte flere alternative anleggsutforminger. I vurderingene ble det sett på både UV- og kloranlegg som desinfiseringstrinn, og både magasin og direkte pumping på nett ble vurdert.

Som et resultat av forprosjektet er anlegget bygd opp med to parallelle UV-aggregater med PLS-styring og alarmtilknytning til kommunens SD-anlegg. Vannforsyningsanlegget har fått nødstrømsforsyning for å kunne drive grunnvannspumper og uv-anlegg ved strømbortfall. På grunn av det noe lave pH-nivået benytter anlegget tilsetning av vannglass med dosering mot vannmåler.

Foto: Vannbehandlingsanlegget med UV-aggregater

Vannverket er utbygd uten høydebasseng; dobbelt opp av blant annet brønner, pumper, UV-aggregat og strømforsyning er vurdert å gi tilstrekkelig sikkerhet i forhold til vannleveransen. De to grunnvannspumpene er dimensjonert for å kunne levere nok vann til brannvannsforsyning til ett røykdykkerlag. Annen brannvannskapasitet må sikres gjennom tankkapasitet eller pumping fra nærliggende sjø/elv.

I tillegg til etablering av brønner og vannbehandlingsanlegg, omfatter utbyggingen av Kviby vannverk legging av drøyt 1 300 meter vannledning. Samlet ser kostnadene ut å havne i underkant av fire millioner kroner.

Artikkelen er også publisert i magasinet Kommunalteknikk 2/2005.