A A A
Beredskap

Du er en del av Norges beredskap

Egenberedskap handler om å være forberedt på å møte uventede situasjoner. Jo flere som er i stand til å ta vare på seg selv og hjelpe andre ved en hendelse, jo bedre rustet står vi som samfunn.

En krise oppstår når vi ikke lenger har tilgang til tjenester og funksjoner vi er avhengige av.

Eksempel på dette kan være:

  • strømmen blir borte i flere dager
  • mobilnettet slutter å virke
  • vannet er forurenset eller avstengt
  • du kommer deg ikke hjemmefra fordi veien er sperret
  • butikkene har ikke de varene du trenger
  • du må vente på hjelp fordi mange andre er i samme situasjon

Det kan være mange grunner til en krise, men det kan skyldes store mengder snø, ras, sterk vind eller tekniske problemer. Slike situasjoner får alvorlige konsekvenser for hele samfunnet og for deg og din familie.
 

Hvordan kan du ta ansvar for deg selv

Du er bedre forberedt om du på forhånd har tenkt gjennom hvordan en krisesituasjon vil påvirke deg, familien din og de som er rundt deg.

Du bør tenke gjennom:

  • Hvilke kriser kan ramme deg?
  • Hvordan vil slike kriser påvirke deg?
  • Hvordan blir du varslet om en krise og hvordan kan du skaffe deg informasjon om det som skjer?
  • Hvordan kan du klare deg selv et par dager?
  • Hva kan du ikke klare deg uten hver dag (for eksempel medisiner, hjelpemidler) – og finnes det noen brukbare alternativer?
  • Er noen avhengig av din hjelp? Dette kan være familien, foreldre, naboer, venner eller dyr.
  • Hvordan kan du hjelpe andre?
  • Hva gjør du dersom du må evakuere?

 

Slik varsler vi deg om en krise

I en krise som truer liv og helse vil vi sende ut tekstmelding på mobiltelefon til alle som oppholder seg i det relevante området. Følg instruksjonene som blir gitt i tekstmeldingen. Du kan ikke svare på tekstmeldingen.

Varslingsanleggene (tyfoner, flyalarm) brukes også til å varsle om akutt fare. Når alarmen går, kan du søke informasjon i nyhestene. På www.sikkerhverdag.no står det mer om hvordan du varsles ved en krise.

Selv om det offentlige har gode rutiner og systemer for å varsle befolkningen er det likevel en fare for at ikke alle blir informert.

Det kan være at mobiltelefonen er avslått, at personen ikke forstår norsk, eller at personen ikke har hørt flyalarmen. Dersom du blir varslet om en krise er det viktig at du varsler videre til menneskene rundt deg.

 

Slik finner du informasjon i en krise

Ved kriser og ulykker er det viktig at du har tilgang på informasjon om hva som skjer og hva du bør gjøre.

Du vil finne mer informasjon på offentlige nettsider, nettaviser, radio, TV og sosiale medier. Spør andre rundt deg om de har fått informasjon.

Vi vil legge ut informasjon på kommunens nettsider om hva som har skjedd, hva du bør gjøre og hvordan du kan få hjelp fra kommunen.

Krisesituasjoner er uoversiktlige, og noen kan ha egeninteresser av å spre feilinformasjon. Vær derfor ekstra oppmerksom på at du får informasjon fra pålitelige kilder.

 

Be om hjelp om du trenger det

Trenger du hjelp er det viktig at du ber om det. Tenk gjennom om du har noen i din omgangskrets du kan be om hjelp.

Vi vil fortelle deg på tekstmelding eller på nettsidene hvordan du kan kontakte kommunen i den aktuelle krisen.

Ved akutt fare for liv og helse ringer du nødnumrene 110, 112 og 113. Vær oppmerksom på at det ved store kriser kan være manglende kapasitet og det kan ta lenger tid enn vanlig å få hjelp.

 

Du er en ressurs for andre

I en krise vil mange ha behov for ekstra støtte og hjelp. Tenk gjennom hvem du kjenner som kan trenge en hjelpende hånd.

Vær spesielt oppmerksom på at personer med nedsatt syn, hørsel og bevegelsesevne, personer med nedsatt helse og personer som ikke forstår norsk kan ha behov for hjelp i en krise.

Ta kontakt med venner og kjente. Spør om de har fått informasjon om hva som skjer og om de trenger hjelp.

Kanskje kan du tilby å hjelpe til med praktiske ting som å handle, hente vann, lage mat, tilby husly hos deg eller hjelpe personen med å kontakte kommunen.

 

Borettslag og sameier

Vi oppfordrer alle borettslag og sameier til å sjekke at alle har det bra i en krise.

 

Hva skjer dersom vi må evakuere?

Får du varsel om å evakuere må du alltid følge politiets instruksjoner. Forlat huset umiddelbart dersom du blir bedt om det. Skru av komfyren og har du tid så lukk vinduer og lås døren.
 
I en evakuering er du ansvarlig for å ta vare på deg selv så langt som mulig. Det betyr at alle som kan selv må sørge for transport, husly og mat. Kommunen vil prioritere å hjelpe innbyggere som får hjemmetjenester, institusjonstjenester eller de som ikke har mulighet til å evakuere selv.
 
Tenk gjennom hvor du og din familie kan evakuere til. Det kan for eksempel være familie eller bekjente.

Dette bør du ha med:

  • identifikasjonspapirer som pass, bankkort eller førerkort
  • lommebok, mobiltelefon og lader
  • klær og toalettsaker for tre dager
  • medisiner som du eller noen i familien trenger
  • utstyr til små barn (bleier, babymat, tåteflasker, leker)

 

Evakuerte- og pårørendesenter

Ved behov oppretter kommunen et evakuert- og pårørendesenter. Et slikt senter er et kortsiktig hjelpetiltak en akuttfase for de som er evakuert og deres pårørende.

På senteret vil du få informasjon om hva som skjer og få tilbud om samtale med helsepersonell. Evakuerte på senteret vil få tilbud om enkel overnatting og bevertning, eksempelvis madrasser i gymsaler.
 
Husdyr, bortsett fra førerhund, kan ikke oppholde seg i evakuert- og pårørendesenter

 

Kontakt:
Eli Synnøve Skum Hanssen
beredskapskoordinator

Mobil: (+47) 913 74 631
E-post: EliSynnove.Hanssen(at)alta.kommune.no

Skjema