Glade barn

Enslige mindreårige flyktninger

23.01.12

Nyere forskning viser at  enslige mindreårige flyktninger er i en risikogruppe for å utvikle psykiske lidelser.

Ny rapport fra folkehelseinstituttet om enlige mindreårige asylsøkere viser at normenn ikke er så inkluderende som vi liker å tro. Integrering er ikke bare et resultat av innvandrernes innstilling. Minst like viktig er våre holdninger og oppfatninger, og måten vi tenker omkring det å være norsk.

Rapporten som er laget av Ung Kul fastslår at mange flyktninger sliter med høy forekomst av psykiske helseplager.

Målsettingen med rapporten har vært å få mer kunnskap om stabilitet og endring i psykiske plager, og om enslige flyktningers mestring og psykososiale integrasjon.

Nesten 80% av deltakerne i rapporten har opplevd krig på nært hold, og halvparten lider av symptomer på posttraumatisk stress.

Mer enn to-tredeler av ungdommene oppgir at de er stolte av å være norske, samtidig som de føler sterk tilhørighet til sin opprinnelseskultur.

Intervjuet viser også at integrering og opplevelse av å høre til i Norge ikke er noe som bare kan komme fra dem selv. For å lære norsk språk og norsk kultur må de ha kontakt med norske familier og venner blant norske ungdommer.

Mange bor i kollektiver med andre enslige flyktninger, og lokalbefolkningen er ikke alltid så inkluderende. Både denne ungdomsgruppen og andre barn og unge med innvandrerbakgrunn opplever å bli møtt med mistro og ukvemsord.

Integrering er ikke bare et resultat av deres innstilling. Minst like viktig er våre holdninger og oppfatninger, og måten vi tenker omkring det å være norsk.

Rapporten "Avhengighet og selvstendighet" fra folkehelseinstituttet beskriver enslige mindreårige flyktningherssituasjon i årene etter at de har fått opphold i Norge. Rapporten viser til at mange er ensomme og mangler gode relasjoner til trygge voksne. Det er behov for at lokalmiljøene kommer mer på banen i forhold til barn og unge som sliter.