Enslige mindreårige flyktninger trenger norske venner.
Ny rapport fra folkehelseinstituttet om enslige mindreårige flyktninger, viser at nordmenn ikke er så inkluderende som vi liker å tro.
Integrering er ikke bare et resultat av innvandrerenes innstilling. Minst like viktig er våre holdninger og oppfatninger, og måten vi tenker omkring det å være norsk.
Ny rapport fra folkehelseinstituttet laget av Ung Kul fastslår at mange flyktninger sliter med høy forekomst av psykiske helseplager.
Målsettingen med rapporten har vært å få mer kunnskap om stabilitet og endring i psykiske plager, og om enslige flyktningers mestring og psykososiale integrasjon.
Nesten 80% av deltakerne i rapporten har opplevd krig på nært hold, og halvparten lider av symptomer på posttraumatisk stress.
Mer enn to-tredeler av ungdommene oppgir at de er stolte av å være norske, samtidig som de føler sterk tilhørighet til sin opprinnelseskultur.
Intervjuet viser også at integrering og opplevelse av å høre til i Norge ikke er noe som bare kan komme fra dem selv. For å lære norsk språk og norsk kultur må de ha kontakt med norske familier og venner blant norske ungdommer.
Mange bor i kollektiver med andre enslige flyktninger, og lokalbefolkningen er ikke alltid så inkluderende. Både denne ungdomsgruppen og andre barn og unge med innvandrerbakgrunn opplever å bli møtt med mistro og ukvemsord.
Integrering er ikke bare et resultat av deres innstilling. Minst like viktig er våre holdninger og oppfatninger, og måten vi tenker omkring det å være norsk.
Rapport : Enslige mindreårige flyktninger føler tilhørighet i Norge til tross for belastninger og ensomhet.
