Eiendomsskatt 2009 - Behandling av klager
Alta kommunestyre hadde eiendomsaken oppe til behandling den 30. mars 2009, sak 15/09. I den forbindelse opplyste administrasjonen overfor kommunestyret at klagefristen mht eiendomsskatt utvides til utgangen av april måned 2009 slik at innbyggerne kan få rimelig tid til å fremme sine klager.
Klagene sendes til Alta kommune v/ Eiendomsskattekontoret, Postboks 1403 9506 Alta.
Klagene som fremmes må begrunnes.
Kommunale gebyrer (vann, kloakk, renovasjon, feiing og slam samt eiendomsskatt) blir sendt ut med 4 termin i året. Regningene ble sendt ut etter at kravene ble produsert i slutten av februar måned 2009.
For de fleste av innbyggerne som har fått regningen for 1. termin 2009 mht de kommunale gebyrer – så inngår eiendomsskatten som en del av regningen.
Sakkyndig takstnemnd vil behandle klagesakene etter hvert som vi får dem inn. Straks sakene er behandlet vi de fortløpende bli korrigert i skattegrunnlaget og det vil bli gitt skriftlig melding om resultatet mht klagen til eieren.
Når det gjelder helt åpenbare feil mht takstene vil vi korrigere disse snarest mulig og forhåpentligvis innen 2. termin av kommunale gebyrer og eiendomsskatt forfaller til betaling i juni måned 2009. I de tilfellene der klagen får medhold i sin klage vil eiendomsskatten bli justert i neste termin eller sendes i 3 termin 2009 (ca 20 sept).
Eiendomsskatt 2009 – Klager mht beskatning av festetomter.
Kommunen har fått en rekke klager som følge av at vi har beskattet festetomter. Nedenfor framgår hva som har vært vårt grunnlag mht beskatning av festetomter:
”1. Eiendomsskatt på festetomter
Eigedomsskattelova har i utgangspunktet ingen eksplisitte regler vedrørende hvem som er debitor for eiendomsskatt på festetomter. Høyesterett har fastslått at det prinsipielle utgangspunktet er at grunneier betaler eiendomsskatt for verdien av tomten, mens festeren er debitor for det øvrige. Dette ble også lagt til grunn i NOU 1996:20 om Ny lov om eiendomsskatt, samt Finansdepartementets tolkningsuttalelse fra 1992.
Forholdet stiller seg annerledes dersom det foreligger en festeavtale med lengre varighet enn 99 år, dvs. stetsevarige/ tidsubegrensede festeavtaler. Finansdepartementet har i fortolkningsuttalelsen fra 1992 lagt til grunn at i slike festeavtaler må festeren anses som eier av tomten i forhold til eiendomsskattekravet. Da tomtefesteloven ble endret i 2004 og 2006, ble festernes posisjon styrket ved at en stor gruppe festere av bolig- og fritidstomter fikk en absolutt og ensidig rett til å kreve festekontrakten forlenget. Forholdet medførte at tidligere tidsbegrenset festerett kan forlenges på ubestemt tid. I den forbindelse har Finansdepartementet kommet med en prinsipputtalelse av 15.08.08 vedrørende eiendomsskatt på festetomter. Her uttrykkes det at eiendomsskatteplikten for tomten pålegges festeren i tilfeller der festeren har en ubetinget rett til å forlenge festekontrakten på ubestemt tid. Tomten og bygningene skal verdsettes og skattelegges under ett i disse tilfeller. Etter dagens tomtefesteregler vil dette gjelde de fleste festere av bolig- og fritidstomter.
Kommunene må være oppmerksomme på dette ved utskriving av eiendomsskatt på festetomter for skatteåret 2009, da Finansdepartementet går ut fra at gjennomføringen er iverksatt innen den tid. Dette innebærer at verdien av festetomten må tas med i grunnlaget for eiendomsskatt som pålegges festeren”
Kilde:LVK
