Altas andre oppføring på verdensarvlista

I juli måned i 2005 ble Struves meridianbue tatt inn på FNs liste over verneverdige kulturminner. Av de 34 geodetiske målepunktene som er kommet med på den prestisjetunge Unesco-listen er fire norske, og de ligger alle i Finnmark. Alta er sammen med Bejing, Roma og London den fjerde byen i verden med to ulike oppføringer på UNESCOs World Heritage List.

Markeringen den 16. juni ble foretatt av varaordfører Kåre Simensen, mens Bjørn-Geir Harsson fra Statens kartverk holdt et kort foredrag om Stuves meridianbue og hvorfor dette punktet på Lille Raipas, sammen med 33 andre punkter fra Svartehavet til Finnmark, er blitt en del av UNESCOS verdensarv. Tilstede var også Jim Smith fra England og Jan de Graeve fra Belgia som har mye av æren for at Struves meridianbue er tatt inn på lista. I tillegg var det flere lokalpolitikere, representant for Miljødepartementet og en rekke andre interesserte, store og små, tilstede på fjelltoppen.

Den russisk-skandinaviske gradmålingsrekken
I løpet av årene 1816 til 1855 ble arbeidet med den russisk-skandinaviske gradmålingsrekken gjennomført fra Ismail ved Svartehavet til Hammerfest ved Norskehavet. Gradmålingsrekken har i vår tid fått navnet Struve
Geodetic Arc (Struves meridianbue) til ære for den russiske vitenskapsmannen Fredrik Struve, som hadde hovedansvaret for hele prosjektet. Gradmålingsrekken ble formet som en kjede av trekanter med sidelengder på 20 - 40 km. Ved å måle lengder av meridianbuen kunne de få viktig informasjon om jordens form og størrelse. Det ble målt i 265 hovedpunkter fordelt over et område som i dag berører 10 ulike land; nemlig Norge, Sverige, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Hviterussland, Moldova og Ukraina. I disse landene har man gått sammen om å verne 34 punkter som fortsatt er intakt fra den tiden da målingene ble utført. Myndighetene i disse 10 landene har sammen søkt om å få dem inn på UNESCOs World Heritage List (listen over verneverdige kulturminner). Den 15. juli i år har UNESCO behandlet søknaden og akseptert den. Av de 34 punktene ligger 4 i Norge. Det nordligste er Meridianstøtten i Hammerfest, så kommer et hjelpepunkt på Lille Reipas i Alta, dernest et hovedpunkt på Lodikken (Luvdiidcohkka) i Kautokeino og det sydligste punktet i Norge, Bealjasvarri ligger også i Kautokeino.

Bildet over: Meridianstøtten i Hammerfest

Et vitenskapelig verk av unike dimensjoner
Struve Geodetic Arc (1816 - 1855) representerer i historisk perspektiv et vitenskapelig verk som det i dimensjon og omfang ikke finnes maken til. Hensikten var som nevnt å skaffe data for å bestemme nøyaktig jordens form og størrelse. Kjennskap til jordens form og størrelse var og er basiskunnskap for flere av geovitenskapene. I tillegg var slik kjennskap også nødvendig for utforming av samfunnsnyttige kart, dvs et av fundamentene for samfunnsutvikling. De færreste i dag er klar over kartets betydning for samfunnsutviklingen. Struve Geodetic Arc på UNESCOs World Heritage List vil kunne rette noe på dette. Gjennom nøyaktig og møysommelig arbeid i Struve Geodetic Arc prosjektet oppnådde de resultater som er blitt stående som eksemplariske helt frem til satellitt-teknologien gjorde nye fremskritt i nøyaktighet.

Gjennom sitt mer personlige samarbeid over landegrenser for å nå et felles mål, ble Struve Geodetic Arc innledningen til organisert, internasjonalt samarbeid for å nå vitenskapelige mål. Som en følge av det vellykkede prosjektet i Struves meridianbue, inviterte Preussen i 1862 til det som ble utviklet videre til dannelsen av International Union of Geodesy and Geophysics (IUGG), en av unionene i ICSU (FN), en organisasjon som er i full aktivitet i dag.

Sikres for allmenheten
Selv om denne verdensarven ikke er mer enn snaue 200 år gammel, representerer den et enestående vitenskapelig arbeid som allmennheten bør få innsikt i ved at den kommer på UNESCOs liste over verneverdige kulturminner. Struves meridianbue representerer et enestående vitenskapelig arbeid av høy faglig klasse, en vitenskapelig metode som i dag er historisk, samtidig som den startet innledningen til internasjonalt samarbeid for å oppnå felles vitenskapelige mål, slik vi kjenner det i dag. (Kart fra http://www.maanmittauslaitos.fi/)

Du kan finne mer informasjon blant annet på Wiipedia, på Unescos websider og på Finlands kartverk (eng)