Alta kommune bidrar i kommuneutviklingen i Russland
Den Russiske kommunen Velsk har tatt i bruk elementer fra Alta kommunes måte å gjennomføre budsjettbehandlingene på. Deres første erfaring er udelt positivt. Den 2. samlingen i prosjektet for utvikling av lokalt demokrati og lokalt selvstyre i Nordvest Russland er nettopp gjennomført.

Lokaldemokrati og lokalt selvstyre i Nord-Vest-Russland
Gjennom KS (kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) sitt Nordområdeprosjekt deltar Alta kommune, sammen med Finnmark og Troms fylkeskommune, Nordreisa og Hammerfest kommune, regionale myndigheter i Arkhangelsk og kommunene Primorsk, Velsk og Shenkursk. Prosjektets formål er samarbeid rundt utviklingen av demokrati og lokalt selvstyre i Nord-Vest-Russland.
Tidligere har det vært avholdt en samling i Vadsø. Under denne smalingen var det fra russernes side stor interesse for hvordan en norsk kommune ble organisert. Spesielt var de interessert i forholdet mellom folkevalgte organ og kommunenes administrasjon.
13.-18. februar 2008 ble 2. samling gjennomført. Første del var viet seminarer om utvikling av demokrati, lokal utvikling og lokalt selvstyre. Denne delen utspant seg i Arkhangelsk. Foredragene omhandlet diverse tiltak som Arkhangelsk Oblast hadde gjennomført for å bygge opp og styrke næringsutvikling i distriktene. Blant annet var det etablert et program som ga billige lån til etablering av ny næringsvirksomhet (hotell, museum, bakeri). Tilbakebetaling av lånet foregikk ved at virksomheten måtte finansiere et lokalt velferdstiltak med samme sum som de selv hadde mottatt.
Foredragene både fra norsk og russisk side omhandlet videre temaer om hvordan kommunene er organisert. Spesielt var det fokus på forholdet mellom den kommunale administrasjonen og de folkevalgte. Russland har nettopp innført en ny lov som tillater 3 forskjellige organiseringer av dette forholdet:
1. Rådmann og ordfører velges av velgerne samtidig. Den ene har ansvar for administrasjonen mens den andre har ansvar for kommunestyret.
2. Kommunestyre velges av velgerne. Kommunestyret velger seg en ordfører til det politiske nivå og en rådmann til det administrative nivå.
3. Kommunestyret setter ned en gruppe som ansetter en rådmann.
Russerne var veldig interessert i våre erfaringer der Rådmannen er fast ansatt og ikke har noen politisk rolle.
Det ble også viet godt med tid til innføringer i hvordan regionstyringsmaktene kan stimulere til samarbeid mellom kommuner internt i fylket, og de mulighetene som ligger i interkommunalt samarbeid på tvers av landegrensene. Blant annet ble positive erfaringer fra det Russisk-Svenske prosjektet Scanagri trukket fram.
Etter seminarene i Arkhangelsk skulle de enkelte norske kommuner besøke ”tilsvarende” kommuner i Arkhangelsk Oblast.
Besøk i Velsk kommune
Knut Hjorth Johannessen (representant for KS), Torfinn Reginisusen og Jostein Førre (Alta kommune) dro for å besøke Velsk kommune. Sammen med oss var Marianne Lund som tolk og Alexey Sagenov som tilrettelegger fra administrasjonen i Arkhangelsk.
Lørdag morgen startet med en lengre samtale med Ordfører og Rådmann i Velsk kommune. Av særlig interesse kan nevnes at de etter møter med Alta kommune i Vadsø hadde lagt om budsjett prosessen for 2008. Kommunestyret ga nå en rammer for budsjettet, som administrasjonen sammen med noen få representanter fra kommunestyret arbeidet etter ved fastleggingen av budsjettet. Dette hadde vært svært vellykket.
Velsk hadde valgt å ha en rådmann som var valgt av folket, altså etter den første modellen. Dette syntes de fungerte bra, men det krevde at de var godt samkjørte.
Politisk var ikke kommunestyret organisert så partipolitisk som hos oss i Alta. Mange av representantene var ikke tilknyttet noe parti, dette mente kommuneledelsen skyldtes at mange av partiene i Russland er forholdsvis unge og at hele deres politiske ståsted ikke er godt nok fundamentert enda. At en ikke var tilknyttet noe parti ble ikke sett på som noe problem.
Videre var det drøftinger om våre respektive kommuners inntektssystem. Velsk hadde tidligere hatt et system som vektet skatteinntekter fra egen kommune høyt. Dette var nå endret og kommunen fikk mesteparten av sine inntekter som overføringer. Dette var de svært fornøyd med.
Hovedoppgaven for kommunen var som her skole og helse. Velsk kommune brukte 51% av et budsjett på 300 millioner på skoler og barnehage. Materielt stod imidlertid begge deler tilbake i forhold til våre.
Barnehagen vi besøkte hadde blitt oppgradert de siste årene. Blant annet var det kjøpt inn nye kjøkkenmaskiner og nye vinduer. Barnehagen hadde et særlig fokus på økologi og miljøvern. Dessverre for oss var det lørdag og tomt for barn når vi fikk omvisning. Barnehagen ønsket seg en barnehage i Alta som de kunne samarbeide med både når det gjaldt miljøvennlig drift og som et internasjonalt innslag i det pedagogiske arbeidet.
De siste årene var det lagt ned store summer i oppgraderinga av offentlige bygninger. Vinduer og dører var skiftet. Sentralfyring basert på olje var flere steder skiftet ut med fjernvarme basert på kjølevann fra nye gasskraftverk. De neste årene skulle det bygges ut ytterligere 3 varmepunkter som kunne fordele kjølevann fra kraftverket.
Dette ledet over i en diskusjon om fjernvarme basert på brenning av flis og søppel. Som en stor skogbrukskommune fantes det mye flis som kan brennes ved sagbruk og annen trevareproduksjon. Russerne var derimot litt skeptiske til at et søppelsystem som vårt, hvor en sorterte avfallet hjemme kunne fungere. De ytret ønsker om å få se fjernvarmeanlegg fyrt på flis og søppel når de kommer på gjenvisitt til Norge i slutten av mai.
Velsk kommune har nettopp leid ut store landområder til en lokal gründer som holder på å bygge opp en jaktcamp. Foreløpig er hovedhus, sauna og tjenerbolig ferdig. Man regner med årlig å ha fellingstillatelse på 5 elg, 5 – 10 bjørner og ubegrenset med hare.
Fakta om Velsk
18 under kommuner
30 representanter i kommunestyret (Ordfører har dobbelstemme)
Rådmannen blir politisk valgt.
60 000 innbyggere i kommunen.
26000 innbyggere i Velsk by.
10 % Arbeidsledighet
70 % barnehagedekning.
Livnærer seg i hovedsak på skog- og jordbruk samt videreforedling av disse råvarene.
Ca. 700 fødsler i året.
Har eget sykehus.
Flere fagskoler.

